Etter måneder med utsettelser ser Hellas ut til endelig å nærme seg en ny redningspakke fra EU og IMF på 130 milliarder euro. Men selv om landet på kort sikt dermed unngår et mislighold av den enorme statsgjelden, vil konsekvensene på lengre sikt kunne bli langt mer alvorlige.
- Nå er Hellas inne i en spiral av innstramninger, redusert kjøpekraft, redusert etterspørsel, aktivitetsnedgang, jobbnedgang, ledighetsøkning og stemningssvikt, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.no.
Ned i grøften
Det kan fortsatt ende bra. Dersom budsjettkuttene etter hvert gir resultater, vil økonomien kunne hente seg inn igjen etter noen år. Dermed blir behovet for ytterligere innstramninger mindre.
- Det kan hende vi våkner opp i 2015 eller 2016 og så begynner ting å se lysere ut. Tiltakene begynner å virke, innstramningene blir beskjedne. Men her og nå ser det ut som man er i ferd med å dytte det greske samfunnet enda dypere ned i grøften man har kommet ned i, sier Dørum.
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets er enig i Dørums vurdering.
- Jeg er redd for at de kjører seg inn i en negativ spiral, som i beste fall gir en slags løsning på en fem-seks års sikt. Og som i verste fall selvfølgelig kan smelle når som helst underveis. Og selv om de får en slags løsning, så vil valutaunionen være like skjør, med de samme ustabilitetene, sier Mork til DN.no.
Han frykter en utvikling som til slutt fører til at hele eurosamarbeidet ryker. Men han ser også en mulig oppside i en slik situasjon.
- Det hele kan fremdels falle fra hverandre. Da tror jeg vi vil få en veldig turbulent periode, en dyp resesjon. Men det vil også gi mulighet til å begynne på nytt igjen og bygge opp det europeiske prosjektet fra bunnen av, sier Mork.
Nye runder med mistillit
Selv med de kraftige sparetiltakene som ble vedtatt i den greske nasjonalforsamlingen søndag kveld, ytterligere innstramninger i årene som kommer og en økonomi som kommer seg noenlunde på fote igjen, vil den greske statsgjelden ifølge prognoser fremdeles være på 120 prosent av bnp i 2020.
- Det er heller ikke et bærekraftig nivå. Noe som innebærer at Hellas frem til 2020, men også etter 2020, vil være utsatt for nye runder med mistillit, sier Dørum.
Ifølge DNBs sjeføkonom vil konsekvensen være at private långivere fortsatt holder seg unna. Dermed vil landet fortsatt være avhengig av velvilje fra nabolandene i Europa. Og det spørs hvor lenge viljen til å låne landet penger varer ved.
Han tror løsningen til slutt blir at landet får gjort noe med den enorme gjeldsbelastningen.
- Vårt syn for snart to år siden var at vi regnet med at Hellas kom til å gå konkurs. Og det var basert på en vurdering om at gjelden var for stor og at samfunnet manglet den sosial konsensus for å aksle de enorme innstramningene som var nødvendig for å få gjelden ned, sier Dørum.
Gigapakken demmer opp
Fallende aktivitet og skyhøye renteutgifter betyr at landets gjeldsbelastning som andel av bnp har akselerert voldsomt de siste årene. Hadde Hellas fått kuttet statsgjelden med omtrent halvparten for to år siden ville gjelden blitt redusert til rundt 60 prosent av bnp. I dag vil et tilsvarende stort kutt gi en gjeldsbelastning på nærmere 90 prosent.
Mens det i 2009 ville vært nærmest umulig for de andre euronasjonene å akseptere en gresk konkurs, er situasjonen annerledes i dag, mener Dørum.
- Å slå Hellas konkurs i en situasjon hvor grunnen var usikker under andre gjeldstyngede land kunne man ikke gjøre. Der har ECBs gigapakke før jul, og forventninger om nok en pakke nå i februar, gjort det lettere, sier Dørum.
- Og jeg tror den mye tøffere retorikken vi har sett de siste månedene, på et vis må speile at bekymringene hos europeiske statsledere for konsekvensene av en gresk konkurs er mindre enn før, legger han til.
Økonomisk og politisk sammenbrudd
Han tror en ordnet restrukturering av den greske statsgjelden til slutt vil presse seg frem.
- Risikoen nå er at man dytter et demokratisk samfunn ut over kanten, for å sette det litt på spissen. At man får et økonomisk og politisk sammenbrudd.
- Det kan Europa på et vis leve med, samtidig som man neppe har noen interesse av å få et ustabilt samfunn der nede. Det vil være veldig rart at man med demokratiske idealer med viten og vilje driver et et samfunn til en oppløsning, som i neste runde kan tvinge frem et dikatur, sier Dørum
Les også:
Opptøyer stoppet ikke ny sparepakke (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.