– Enkelte er nesten som narkomane

I 2010 utviklet sivilingeniør Jarle Holt et system som ser på kroppens totalbelastning. Det skjedde gjennom finmåling av hjerteslag over flere døgn. Stikk i strid med det som er naturlig å tro, er det ikke positivt at hjertet slår som en klokke, altså med jevn variasjon mellom pulsslagene.

Metoden hans er blitt stadig mer populær de siste fem årene, blant annet er Holts system benyttet på rundt 200 toppatleter i 17 forskjellige idretter, der rundt 100 er europeiske og amerikanske utøvere i verdensklasse. I tillegg brukes det også av amerikanske forsvaret, flyveledere og politiet. 

Han har lest D2s dokumentar om idrettshjertene der forskere på Rikshospitalet  tror de er på sporet av en ny hjertesykdom påført av trening. Forskningen foregår på både toppidrettsutøvere og supermosjonister som har trent knallhardt. Holt mener det er viktig å legge til at det ikke bare er selve treningen som kan føre til hjerteplager hos atleter.

 - Fem prosent av de vi har sjekket har det vi kaller hjerterytmeforstyrrelser i så stor utstrekning at vi foreslår at det blir undersøkt nærmere. Oftest er det helt ufarlig, men noen ganger har det vært livsviktig å få det undersøkt.

Hvile er hovedproblemet

Han påpeker at når totalbelastningen ble redusert gjennom roligere eller mindre trening, kombinert med bedre restitusjon gikk hjertet i de fleste tilfeller tilbake til normal funksjon.

- Vi har en klar oppfatning om at hovedproblemet er mangelen på restitusjon, mer enn treningen i seg selv. Hvis alle restituerte tilstrekkelig i forhold til totalbelastningen ville vi ha færre med hjerteproblemer, sier Holt og bruker langrennssportens tøffeste konkurranse som eksempel.

Etter monsterbakken i Tour de Ski kaster utøvere seg skuffet og halvdøde over målstreken og sier på direktesendt TV at de må hjem å trene mer og hardere for å bli bedre. Men Holt peker på at det ofte er det motsatte som skjer. Mange utøvere trener seg ned istedenfor opp fordi de ikke vet når kroppen stimuleres positivt av trening og når treningen har negativ effekt.

Les også: Pulsstudiene som har gitt ham et "dansende" hjerte

Bekymret for mosjonister

Holt sier han i begynnelsen var overrasket over hvor avhengige utøverne var av treningen

- Enkelte er jo nesten som narkomane. For profesjonelle utøvere går det ofte bra, fordi de kan hvile så mye. Men hvis du er trebarnsfar eller mor i full jobb og treningsnarkoman så er det ofte mye vanskeligere å gi et godt svar på vårt vanligste spørsmål: ”Hvorfor driver du med dette her da?” Resonnementet begynner ofte med ”eeeh, vet ikke, har ikke noe godt svar”, sier Holt.

Han mener idrettsutøvere og ledere påvirker mange når det gjelder satsing også blant mosjonister og mener de bør være varsomme med hva de signaliserer utad om råkjøret.

- Det er vel en viss signaleffekt. Men det handler først og fremst om at toppidrettsutøvere ikke jobber ved siden av, mens andre da kjører på uten tanke på totalbelastningen. For toppidrettsutøvere er ikke dette hobby, men jobb. De som jobber må også tenke igjennom om det går an å jobbe dobbelt, det er vel få eller ingen som er skapt for to tøffe jobber, sier landslagssjef i langrenn Vidar Løfshus.

Han ser med skepsis mot en del mosjonister som drar satsingen ekstremt langt ved siden av jobb og familie.

-Det er mange som pusher det veldig langt og det er kanskje medaljens bakside. Familiefolk dytter satsingen så langt at det sett utenfra blir mer stress enn morsomt. Det er ikke så sunt det heller, sier Løfshus.

Flere med hjerteflimmer

Langrennslandslaget fikk forespørsel om å delta i hjerteforskningsprosjektet på Rikshospitalet, som D2 omtalte sist fredag, men takket nei. Løfshus påpeker at de stort sett sier nei til forskningsprosjekter utenfor Toppidrettssenterets vegger, ettersom de også får mange tilbud.

På langrennslandslaget har Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen blitt utredet for hjerteproblemer, etter episoder med hjerteflimmer under trening.

-Vi har hatt oppfølging på dem. Nå er et helsesertifikat innført så alle løpere som skal representerer Norge må ha en helsesjekk. Men vi har ikke lagt opp til hjertescreening på individnivå så lenge det ikke er avdekket noe, sier Løfshus.

Følg DN Aktiv på Facebook for nyheter og tips om trening og treningsbransjen.

- Anbefalt av DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Gikk du glipp av den første episoden?:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.