- Dette var det første normale toppmøte vi har hatt siden jeg fikk posten. Og det var en velkommen forandring, sa EU-president Herman van Rompuy da EU-toppmøtet var ferdig torsdag ettermiddag.
EU-lederne gjorde sitt ytterste for å fremstå som så samlet som mulig for ikke å utløse ytterligere uro i finansmarkedene. Toppmøtet, som vanligvis holdes over to dager, ble gjort unna torsdag.
Stresstester
EU-lederne ble blant annet enige om å offentliggjøre såkalte stresstester med informasjon om bankenes finansielle helsetilstand.
Tyskland var i utgangspunktet svært skeptisk til å offentliggjøre informasjon om de tyske bankenes økonomiske situasjon, men statsminister Angela Merkels regjering bøyde av.
– Tyskland ser positivt på å offentliggjøre resultatene av stresstester. Vi ser at markedene er urolige og at tilliten til bankene er svekket, sier talsmann for det tyske finansdepartementet, Michael Offer.
Informasjonen om bankene skal legges fram innen utgangen av juli.
Uro over Spania
EU håper enighet om styrket budsjettdisiplin og samarbeid om den økonomiske politikken vil berolige finansmarkedene og hindre at gjeldskrisen forverrer seg ytterligere.
De 27 EU-lederne holdt seg derfor til programmet torsdag og ville skygge unna ryktene som har svirret de siste dagene om at også Spania trenger økonomisk krisehjelp. Trass i forsikringer fra en rekke ledere om at dette er oppspinn, er ikke aktørene på finansmarkedene overbevist.
– Ingenting er bedre enn åpenhet slik at vi kan legge bak oss alle disse ubegrunnede ryktene, sa Spanias statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero, som på nytt avviste at han kommer til å be EU om hjelp.
Bankskatt
EU-lederne ble også enige om å stå samlet bak forslaget om en global bankskatt foran G20-møtet i Toronto i Canada 26. og 27. juni. Hensikten med skatten er å hindre at regjeringer må bruke skattebetalernes penger på å betale ut bankene ved en ny bankkrise. EU vil innføre bankskatten selv om Unionen ikke får med G20 på forslaget.
EU-lederne er altså enige i prinsippet om at tettere samarbeid om den økonomiske politikken og strengere reguleringer må til, og de kom et stykke på vei torsdag.
Men under overflaten er det fortsatt stor uenighet om hvordan vanskelige tiltak skal utformes og gjennomføres.
Fratas stemmerett
EU-president Herman van Rompuy leder en arbeidsgruppe som foran neste toppmøte i høst skal legge fram konkrete forslag. Dragkampen blir derfor hard de neste månedene.
Blant punktene det blir strid om, er hva slags sanksjoner land som ikke overholder budsjettreglene skal bli møtt med.
Tyskland har fått Frankrike med på et forslag om at synderne skal kunne fratas stemmeretten. Men det ligger an til at dette ikke kommer til å gjelde land utenfor eurosonen, som Sverige og Storbritannia.
Snart euro i Estland
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt avviser tiltak som krever en endring av Lisboa-traktaten, mens Storbritannia motsetter seg reformer som vil medføre at mer makt overføres til EU-institusjonene.
EUs stats- og regjeringssjefer klubbet torsdag også gjennom en ny strategiplan for økonomisk vekst og nye jobber. Tiårsplanen Europa 2020 erstatter den mislykkede Lisboastrategien.
I tillegg ble Estland invitert inn i eurosonen fra nyttår, og nye sanksjoner mot Iran ble vedtatt. Iran-sanksjonene er enda tøffere enn de som ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd tidligere i måneden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.