Selv om bare Hellas må forlate euroen, vil det påvirke tysk næringsliv i høy grad, advarer Lars Feld, økonomisk rådgiver for den tyske regjeringen og en av de fem såkalt «vise menn» som er sentrale i utformingen av den offentlige debatten om tysk økonomi.
Femmannsgruppen har regnet ut at Tyskland har 3,5 billioner euro, 25.500 milliarder kroner, utestående i lån til andre euroland.
- Dersom mange av disse lånene blir misligholdt, vil det føre til konkurser i små- og mellomstore bedrifter, hvorpå økonomien vil bli rammet. Nedgangen kan beløpe seg til mellom 7 og 10 prosent av BNP, anslår Feld.
- «Grexit» vil ramme Tyskland
En gresk sorti fra eurosonen, populært kalt «grexit», vil heller ikke gå smertefritt for seg for Tyskland, advarer Feld.
Tyske banker sitter på mye gresk statsgjeld, og mange eksperter har påpekt at et sammenbrudd i Hellas vil kunne ramme den tyske banksektoren.
Feld mener at denne smittefaren er redusert, men at en konkurs i Hellas vil føre til økende frykt blant investorer for at andre land skal lide samme skjebne. Dette vil ha negative konsekvenser for tysk økonomi, påpeker han.
Økonomen sier at han ikke ser mange løsninger på krisen, og at de som eksisterer ikke er «særlig pene».
Ledigheten øker
På tross av at Tyskland regnes som det økonomiske lokomotivet i eurosonen, er ikke landet skånet for nedgangstidene i landene de deler valuta med. 9.000 flere ble arbeidsledige i august, selv om den prosentvise ledigheten holdt seg på 6,8 prosent.
Det er femte måned på rad at ledigheten øker i Tyskland.
- Drivkraften i arbeidsmarkedet er i ferd med å forsvinne. Det er ikke overraskende at ledigheten øker nå, hvis man tar den økonomiske utviklingen i vinter i betraktning. Arbeidsmarkedet reagerer ofte litt i etterkant, sier økonomen Eckart Tuchtfeld i Kommerzbank.
Store selskaper kutter
Store tyske selskaper som Metro, Lufthansa og Deutsche Bank har til sammen kvittet seg med flere tusen ansatte. Andre giganter som bilprodusenten Opel, og stålprodusenten ThyssenKrupp har gått tilbake til «kurzarbeit» - et opplegg som ble lansert under finanskrisen i 2009 der myndighetene subsidierer korttidsstillinger.
Den tyske eksporten økte imidlertid i første halvår i år, på tross av sviktende etterspørsel i de 16 andre eurolandene.
Eksporten økte med 4,8 prosent sammenlignet med samme periode ifjor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.