«Dette kan ikke pågå så mye lenger. Uten en dramatisk endring av holdningene hos Den europeiske sentralbanken og europeiske ledere kan valutasamarbeidet knekke iløpet av uker», skriver The Economist i en lederartikkel med tittelen «Er dette virkelig slutten?» denne uken.
Alt fra en bankkollaps, en ny regjering som faller, til en ny gjeldsauksjon som går i vasken, kan føre til eurosonens undergang, mener nyhetsmagasinet. Noe som i så fall vil lede til en global krise som vil være verre enn den verden ble utsatt for i 2008 og 2009.
På kort sikt finnes det bare en løsning: Den europeiske sentralbanken (ESB) må trykke penger for å kunne gjennomføre massive oppkjøp av statsgjeld fra de gjeldstyngede nasjonene, mener The Economist. Men i sentralbanken er motstanden stor mot å gjennomføre slike såkalte kvantitative lettelser.
Bindende budsjettdisiplin
Et tysk forslag om tettere integrasjon mellom medlemslandene i eurosonen kan kanskje endre på den holdningen.
Ifølge den tyske avisen Welt am Sonntag og den amerikanske avisen Wall Street Journal forhandler europeiske myndigheter nå om en ny stabilitetspakt der blant annet budsjettdisiplin vil bli juridisk bindende. Forhandlingene betraktes som det første steget mot tettere finansielt og økonomisk samarbeid i eurosonen.
Ifølge Wall Street Journal håper enkelte av landene i eurosonen på at pakten også vil innebære at Den europeiske sentralbanken vil gjøre ytterligere intervensjoner i obligasjonsmarkedet. Det ventes imidlertid at forslaget vil møte motstand fra land som frykter å miste sin egen suverenitet.
Foreslår hastebehandling
Ifølge Bloomberg ønsker Tyskland nå å gjennomføre en hastebehandling av de endringene i Lisboa-traktaten som må til for å skape en ny stabilitetspakt. Endringene skal ifølge Welt am Sonntag bare gjelde de 17 medlemslandene i eurosonen.
- Tyskland jobber med en ambisiøs tidsplan fordi vi tror at Europa ikke kan vente i en evighet, men det bør også være mulig å gjennomføre en begrenset endring i løpet av det som for noen er en overraskende kort tid, sa forbundskansler Angela Merkels talsperson Steffen Seibert til pressen i Berlin mandag, ifølge Bloomberg News.
Merkel skal holde en tale om forslaget i Forbundsdagen fredag, som en foreberedelse til toppmøtet i EU 8. og 9. desember. På toppmøtet skal blant annet en endring i traktaten diskuteres.
Analytikerne i Danske Bank er imidlertid langt fra sikre på om det tyske forslaget vil roe gemyttene i finansmarkedene.
- Det virker egentlig ikke som at det er noe nytt, med samme resonnement som tidligere, men for en mindre gruppe land, det vil si bare EU-landene, skriver analytikerne i en oppdatering mandag.
I aksjemarkedene er imidlertid stemningen svært så positiv mandag: Børsrekyl i Oslo
Har ikke ubegrenset finansiell styrke
Men i Tyskland er motviljen mot at ESB skal trykke penger og gjennomføre ubegrensede oppkjøp av statsobligasjoner fortsatt stor.
- Tyskland og Europa har ikke ubegrenset finansiell styrke til å demme opp mot gjeldskrisen. Det er nøyaktig derfor Tyskland med så stor skepsis, har møtt de mange kravene om å frigjøre de virkelig store, endelige finansielle reservene, som den anglosaksiske verden liker å omtale som bazoooka, sa Merkels talsperson Seibert mandag.
- Vi i Europa kan ikke late som at vi har en finansiell styrke som vi ikke har, la han til.
Men presset mot Tyskland øker. Mandag sluttet både Østerrike og Finland seg til landene som ønsker at ESB skal gjennomføre ubegrensede oppkjøp av statsobligasjoner.
- Jeg tror vi har sett at dersom det ikke er noen annen utvei, så må vi vurdere å styrke ECBs rolle, sier Finlands finansminister Jutta Urpilainen ifølge AFP.
Les mer: Tyskland nå eneste kile i seddelpressen
OECD advarer mot resesjon i eurosonen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.