I et hav av faktorer som bidrar til å tynge oljeprisene, veier krisen i eurosonen tyngst, mener oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

- Europa er som en klam hånd på oljemarkedet. Går det skikkelig dårlig i Europa og drar de med seg resten av verdensøkonomien, så har man ikke sett de laveste prisene ennå. Vi tror ikke vi er helt der ennå, men det er en stor risiko for at det kan skje, sier hun til DN.no.

Sterkt prisfall
Oljeprisene har falt markert siden toppnivåene i mars på rundt 125 dollar fatet. I dag handles den samme varen for rundt 90 dollar, et prisfall på nær 30 prosent. En betydelig grunn er at usikkerheten rundt eurokrisen har skremt bort den spekulative delen av markedet, som var på sitt mest aktive i mars, forklarer analytikeren.

- Uroen rundt euroområdet skaper usikkerhet mot det finansielle markedet, og olje er et finansielt produkt, sier Saltvedt.

Storforbrukere av olje tror oljeprisene vil falle videre og er lite villige til å sikre seg på dagens nivåer, ifølge Financial Times tirsdag.

Saltvedt, som selv mener at man vil se priser over 100 dollar fatet de nærmeste månedene, forstår at både disse og investorene sitter på gjerdet. Nøkkelen blir å få større klarhet i utviklingen i eurosonen og dermed en bedre indikator på retningen i verdensøkonomien, understreker hun.

- Dersom Europa trekker verdensøkonomien nedover vil det holde investorene borte, og behovet for olje blir mindre. Da har man ikke lyst å sitte på store lagre, forklarer Saltvedt.

Mer produksjon og mindre politisk risiko
Det er også andre faktorer som bidrar til oljeprisfallet man har sett den seneste tiden.

Verdens største produsent, Saudi-Arabia, har pøst store volum ut i markedet, samtidig som at USA har redusert sin oljeavhengighet gjennom større forbruk av gass, samt utvinning av såkalt ikke-konvensjonell olje fra skifer. Men også utviklingen rundt Iran bidrar til prisfall.

- Det har vært en blanding av finansiell frykt og at markedet er softere, samtidig er den politiske risikoen redusert, sier analytikeren.

Saltvedt peker på at presset som den vestlige verden har satt på Iran har avtatt noe, og at forhandlinger omkring landets omstridte atomprogram er planlagt til 3. juli. Risiko for brudd i forhandlingene og økt tilspenning, representerer i dag en oppside på ti dollar fatet , ifølge henne.

USA har allerede varslet sanksjoner mot Iran, og europeiske myndigheter vil samtidig innføre olje-embargo. Det er heller ikke gitt om USA vil la være å støtte et eventuelt angrep på Iran, skulle Israel angripe etter nye provokasjoner fra Teheran, ifølge henne.

- Det blir spennende å se hvordan Iran kommer til å reagere, og (nevnte sanksjoner og embargo) tilsier at Iran må skru ned produksjonen hvis ikke Kina begynner å kjøpe mer olje. Jeg tror at de må skru ned, og at rundt én million fat vil bli borte fra markedet, sier Saltvedt.

Ser prisoppgang over sommeren
Nordea-analytikeren ser oljeprisen i 114 dollar fatet for året, men erkjenner at det kanskje er noe optimistisk i øyeblikket. Tradisjonelt sett sterkere etterspørsel i tredje kvartal, kombinert med en bedre oversikt over utviklingen i eurosonen, vil bidra til prisoppgang over sommeren, ifølge henne.

- Jeg tror oljeprisen skal opp over 100 dollar igjen og at markedet skal stramme seg til jo fort man får en avkl#229 på retningen i Europa. Det vil bli mer optimisme i markedet, og samtidig venter vi bedre vekstindikatorer i USA, som også bør hjelpe på risikoappetitten, sier hun.

- Vi tror også at Fed (Den amerikanske sentralbanken, journ.anm) vil være på banen dersom veksten blir dårligere enn ventet, sier Saltvedt.

Kontraktene for et fat nordsjøolje (brent) med levering i august handles til 91,44 dollar, opp 43 cent tirsdag. Den amerikanske oljeprisen WTI er ned 21 cent til 79 dollar.

Oljeprisene holder seg imidlertid sterk i historisk perspektiv.

I snitt ligger nordsjøoljeprisen på 114,2 dollar fatet så langt i år. Det er det høyeste snittet for seksmånedersperioden januar til juni noensinne, ifølge Financial Times. Illustrerende er det over nivåene for samme perioder i 2008, da oljeprisene var rekordhøye, og i 2011, da borgerkrigen i Libya reduserte verdensproduksjonen betydelig.

Les også:
EU-uro senker oljeprisen

Merkel mot røkla foran EU-toppmøte

Kommer den arabiske våren hit kan oljeprisen dobles

Spår lavere bensinpris

Lanserer femårsplan for olje og gass

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.