Facebook, MySpace og Flicker ville vært ulovlige hvis de ble laget på norsk jord, mener Gisle Hannemyr, dataguru og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.
- Dette henger sammen personopplysningsloven. Den regulerer hva du får lov til å registrere av personopplysninger, sier Hannemyr.
Personopplysninger er opplysninger som kan bindes til en person, og for å registrere personopplysninger må man melde fra til Datatilsynet.
Ifølge Hannemyr skiller loven mellom alminnelige personopplysninger og sensitive personopplysninger. De sistnevnte inneholder opplysninger som identifiserer personens legning, religiøse og politiske oppfatning samt helseopplysninger.
I og med at Facebook behandler slike opplysninger, måtte de ifølge Hannemyr fått konsesjon av Datatilsynet til å formidle og lagre dem hvis tjenesten var norsk.
Aksepterer ikke lagring
Siden medlemmer av nettsamfunn som Facebook og MySpace velger å fortelle verden om sine seksuelle preferanser og politiske oppfatning av egen fri vilje, krever ikke Datatilsynet konsesjon på dette området.
- Det ville ikke vært konsesjonskrav for disse sensitive personopplysningene, fordi det er noe den enkelte selv tar initiativ til å uttrykke, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.
Han sier likevel at tilsynet ikke ville akseptert at 13-åringer legger ut slike opplysninger, som er alderen Facebook oppgir som aldersgrense.
I tillegg er det flere Facebook-praksiser Datatilsynet ikke ville gått god for om tjenesten var konstruert av norske hender på norsk jord.
- Vi ville ikke akseptert at et norsk selskap lagrer personopplysninger etter at profilen er slettet. Facebook sier ingenting om hvor lenge de lagrer opplysningene, sier Skåra.
Han er heller ikke begeistret over at tilsvarende nettsamfunn forbeholder seg retten til å bruke bildene du legger ut.
- Vår lovgivning krever at de opplyser mer spesifikt hvem de deler informasjon med.
- Har ikke styring i Norge
Facebook har vilkår der det står at de eier alt av informasjon du selv har lagt ut. Selv om man vet dette før man melder seg inn, er ikke dette akseptabelt i Datatilsynets øyne.
- Vi er svært opptatt av informasjonssikkerhet og hvem de deler informasjon med. Vi ville aldri akseptert at de tok ut profiler og brukte det som salgsvare. Vi i Norge har ikke noen styring på hvordan Facebook bruker opplysningene, sier Skåra.
Han er samtidig kritisk til at Facebook har sagt fra seg ansvaret for hvordan applikasjonene brukes, fordi dette åpner for tilgang for flere parter.
Må be om å bli fjernet
Selv om Facebook nå har omtrent en million norske brukere, finnes det faktisk noen som ikke interesserer seg for fenomenet. Men du er likevel ikke trygg selv om du har sagt nei til en invitasjon.
Skåra forteller at Facebook lagrer adressen til folk som gir avslag på en invitasjon til nettsamfunnet.
- Den blir liggende der inntil man selv tar kontakt og ber om å bli fjernet, sier han.
Mulige pålegg til norske samfunn
Datatilsynet har nylig hatt tilsyn på de norske nettsamfunnene Nettby, Blink og Biip for å se om de retter seg etter loven.
Ifølge Skåra har det vært en grundig gjennomgang og det er sannsynlig at Datatilsynet har funnet noe de skal rette på og kommer med eventuelle pålegg.
- Vi gir dem tilbakemelding om noen få uker, litt avhengig av hva det inneholder, sier Skåra.
Diskutér saken nederst!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.