Til tross for at markedet for omsettelige lån koker, er ikke alt fryd og gammen (se faktaboks).
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities kan bruke en hel dag på å forklare fallgruvene i obligasjonsmarkedet. Men, de kan også oppsummeres i én setning.
- Får du en høy rente, så er det en grunn til det, sier han til DN.no.
Mens et industriselskap typisk betaler litt bedre enn bankrente, og der faren for mislighold er neglisjerbar, kan mer usikre selskaper friste med renter helt inntil 10-12 prosent (se faktaboks).
Økt risiko
Men, i et brennhett marked får man mindre betalt for risiko enn før. Derfor blir differensiering enda viktigere, påpeker Ringholm.
- Man kan tenke seg at man kjøper de ti mest risikable investeringene, som eksempelvis lover ti prosent avkastning hver. Går ett selskap konkurs det året, og du taper 70-80 prosent av hovedstolen, da blir avkastningen din borte vekk, sier han.
Det er heller ikke bare selskapsrangeringen som bestemmer risiko. Man glemmer ofte hvor i selskapsstrukturen man befinner seg, ifølge sjefanalytikeren. Et lån med sikkerhet i selskapets eiendeler, har prioritet på linje med banklån, mens usikrede lån, er nettopp dét.
- Det er ikke noe galt å kjøpe noen av papirene, men som investor må man være klar over hvor du er. Prioriteringsrekkefølgen er svært viktig om, og hvis, konkurs, sier Ringholm.
Man kan ikke regulere hvem som skal inn og hvem investorene skal putte penger inn i. Pål Ringholm
Ny rekord
Samtidig slår flommen i det norske obligasjonsmarkedet alle tidligere rekorder.
Sålangt i år er det utstedt gjeld for over 83,4 milliarder kroner, hvorav nær 40 milliarder kroner i høyrentemarkedet, selskaper rangert som BB+ eller lavere der det er økt fremtidig usikkerhet omkring selskapets finanser. Til sammenligning ble det utstedt høyrenteobligasjoner for 31,2 milliarder kroner i hele 2011.
Leder for kreditthandel i Nordea Markets, Herleif Håvik, mener lave renter har sendt en strøm av nye, ikke-typiske høyrente-investorer inn i dette markedet.
I en kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag minner han om at rundt fem prosent av selskapene i snitt går konkurs i løpet av et år.
"Når høyrentemarkedet igjen viser sitt sanne ansikt, og det gjør det alltid før eller siden, så er ikke disse investorene utstyrt til å håndtere den risikoen", skriver han.
Mer modent marked
Rentemarkedet er med 150 års historikk organisert etter risiko. Men også Ringholm erkjenner at man ikke kan vite alt. Trenden er imidlertid sterk mot stadig større profesjonalisering og krav til dokumentasjon, ifølge ham.
- Det har tvunget seg frem mer banklignende låneavtaler i forhold til før. Siden 2006-2007, da det var mye rart som hentet penger, har markedet og verdikjeden blitt mer modent. Til syvende og sist er det investorene som har satt strengere krav, og man har fått inn flinkere folk.
- Men, i dét perspektivet er det jo ikke ulovlig eller moralsk forkastelig av et selskap med høy risiko å gå i markedet etter fremmedkapital. Se på SAS (CCC, svakeste rating, journ.anm). Man kan ikke regulere hvem som skal inn og hvem investorene skal putte penger inn i. Vi må kalle en spade for en spade, er det CCC eller B, og så må vi fortelle det, sier Ringholm.
- Proffenes marked
Et sterkt gjeldsmarked har også sørget for at markedet har blitt mer transparent og likvid. Det gjør at finansdirektørene i for eksempel BB-ratede Aker, Stolt-Nielsen, og Prosafe, vet temmelig nøyaktig hvor finansieringskostnad ligger. Det gjorde de ikke for tre-fire år siden, ifølge Ringholm.
- Det er mye bedre enn det var, men det er fortsatt proffenes marked og det kommer nok alltid til å være det. En aksje er alltid en aksje, men obligasjoner kan være sikret ved pant , være usikret, ha forskjellige lånebetingelser og ulik innløsning. Jo tøffere risiko og fallgruver er det kritisk at du leser låneavtalen mellom lånegiver og utsteder, sier han.
Mens en helt vanlig obligasjonssstørrelse er på en halv million kroner, og man ikke kan kjøpe deler av en andel, er markedet mer eller mindre lukket for amatører. Størrelsene tilsier også at det kreves svært mye kapital for å spre risikoen.
Selv foretrekker Ringholm rentefond, som gir den differensieringen man er ute etter, til en rimelig kost, ifølge ham. Inngangsbilletten gjør markedet også tilgjengelig for folk flest.
- Da får du også tilgang på proffe forvaltere som tenker risiko og pris. Og skulle man få mange konkurser og en makroøkonomisk stress-situasjon, der mange skal ut døren samtidig, så viste finanskrisen at fondene klarte seg veldig bra, sier Ringholm.
Mer sikre papirer nå
At bankene tvinger langt flere selskaper ut i gjeldsmarkedet, og dermed plasserer lånerisikoen hos investorene, trenger heller ikke være ugunstig, ifølge sjefanalytikeren.
- Generelt finnes det mer sikre papirer nå enn før, ettersom obligasjoner overtar mer av det som tidligere ble finansiert av banklån, sier han.
Les også : - Denne dealen bare må gjøres, koste hva det koste vil
Les også:
Bryter alle rekorder
Tillitsmann støttet Pareto mot sine egne
- Denne dealen bare må gjøres, koste hva det koste vil
Norge elsker superrisiko
- Bankmodellen vil være den sterkeste
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.