- Markedene fikk det de håpet på, skriver sjefstrateg Johan Javeus i SEB Enskilda.
Spania krøp til slutt til korset, og ba formelt om hjelp til å unngå bankkrise. Etter et møte på knappe to timer vedtok EU-lederne lørdag å gi den spanske regjeringen kreditt på inntil 100 milliarder euro. Pengene skal gå til bankene, og det er ikke stilt ytterligere krav om budsjettinnstraminger i Spania.
Spanske banker sliter med råtne lån som følge av en kollaps i landets eiendomsmarked og den vanskelige økonomiske situasjonen ellers i landet.
"Bailout-lite"
Avtalen Spania nå har fått med de andre EU-landene beskrives som en "bailout-lite", fordi det ikke stilles andre betingelser til den enn at Spania som alle andre land i unionen må oppfylle kravene til EUs finanspakt. Landene som tidligere har mottatt krisehjelp fra EU, Hellas, Portugal og Irland, har måttet akseptere vidtrekkende krav om innstramninger.
Årsaken til at det ikke stilles slike krav til Spania er at det vurderes at Spania allerede har gjort store budsjettinnstramninger, og er på god vei til å innfri egne budsjettkrav.
- Ifølge Bloomberg er renten 3 prosent.
- Det er ikke knyttet nye krav til spansk finanspolitikk til lånene, men eurolandene skal overvåke rekapitaliseringen av bankene.
- Det er ikke kjent om lånet skal komme fra EUs gamle kriselånmekanisme EFSF, ESM som trer i kraft fra 1. juli eller begge. Det kan ha stor betydning for Spanias lånekostnader, fordi lån fra ESM vil ha prioritet over andre lån Spania har tatt opp.
- Det internasjonale pengefondet, IMF, deltar ikke i denne lånepakken, men de skal følge med at Spania etterkommer betingelsene i avtalen.
Markedene applauderer løsningen. Euroen har styrket seg mot de fleste store internasjonale valutaer, de asiatiske askjemarkedene steg i natt, og i Europa stiger børsene kraftig fra start mandag.
Kan bli kortvarig lettelse
Selv om pakkeløsningen applauderes i markedene, vil den langvarige utviklingen i spanske statsrenter fremover vise hvor varig effekten er. Både størrelsen og innretningen på pakken kan påvirke tilliten til Spania.
- Spørsmålet ligger hele tiden i bakgrunnen om dette nå endelig er nok eller om det bare er toppen av isfjellet, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbankens morgenrapport.
Det internasjonale pengefondet IMF har i en fersk rapport anslått at de svakeste spanske bankene må få tilført rundt 40 milliarder euro for å innfri kapitalkravene. Andre uavhengige vurderinger har ifølge SEB Enskilda anslått at kapitalbehovet ligger rundt 50-100 milliarder euro.
- Fremtiden vil vise om beløpet er tilstrekkelig, men i denne omgang bør det være nok til å berolige markedene, skriver Javeus.
Kan drive kosnadene ytterligere opp
Det er fortsatt ikkje kjent om lånet utbetales av EFSF (EUs "gamle" kriselånmekanisme), ESM (som trer i kraft fra 1. juli) eller begge. Det kan ha stor betydning for Spanias lånekostnader, fordi lån fra ESM vil ha prioritet over andre lån Spania har tatt opp.
- Dersom hele beløpet tas fra ESM risikerer man at eiere av spanske statsobligasjoner blir nervøse, skriver sjefstrateg Javeus i SEB Enskilda.
Det har også betydning for Spanias fremtidige lånekostnader at staten tar opp et så stort lån. Den spanske statsgjelden vil øke med opptil 15 prosent av BNP som følge av dette lånet, og landet kan risikere å få sin kredittverdighet nedgradert. I så fall vil det nok en gang bli dyrere for Spania å låne i markedet.
Stor test om en uke
Den store jokeren i eurosamarbeidet, Hellas, kan sette en rask stopper for den positive markedsstemningen. Om bare en knapp uke skal tiliten til eurosonen opp til en ny prøve. Det greske valget kan sende markedene hodestups ut i ny uro.
Det fryktes at det kan skape panikk i markedene dersom de greske partiene som er imot krisepakken vinner og landet ender med å gå ut av eurosonen.
Den siste offentliggjorte meningsmålingene viser at Ny demokrati, det største partiet som er for krisepakken, ligger an til å få 22,7 prosent, mens Syriza, som motsetter seg krisepakken med dens betingelser, ligger an til å få 22 prosent.
- Nå er vi kommet til punktet der vi må ta en avgjørelse. Dersom vi ikke gjør det mener jeg vi har et lite vindu, kanskje bare et par måneder, før vi ser Europa splittes opp, sier tidligere statsminister i EU, George Papandreou til Bloomber.
- Dette er et være eller ikke være.
Les: Spania får 100 milliarder euro til å hjelpe bankene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.