Norske banker har historisk tapt lite på boliglån. Norges Bank er likevel bekymret for at bankene ikke tar stor nok høyde for risikoen som lånene utgjør.

- I sum vil boliglån fort føre til at folk føler seg rikere, de øker forbruket og man kan få andrerundeeffekter, sier visesentralbanskjef Jan F. Qvigstad.

Qvigstad frykter en lånekarusell der høyere boligpriser hele tiden gir mulighet til å låne mer. Han viser til en studie fra økonomene Carmen M. Reinhart & Kenneth S. Rogoff som viser at det i forkant av alle finanskriser har vært sterk vekst i både boligpriser og kreditt.

- Akkurat nå er boligprisvekst og kredittvekst i et område på mellom fem og ti prosent. Hadde de vært på 15 til 20 prosent hadde vi vært mer ukomfortable. Dette er en sektor og en utvikling vi følger veldig nøye, sier Qvigstad.

Vil ha grense
Mange nordiske banker har i dag en enklere oppgave med å tilby boliglån enn andre europeiske banker. Mens bankene ellers i Europa må stille mellom 13 og 20 prosent egenkapital bak hvert boliglån, kan de store nordiske bankene slippe unna med en dekning på mellom seks og 11 prosent.

Bakgrunnen er at de store bankene bruker egne modeller for hvordan risikoen i de ulike låneporteføljene vektes.

Norges Bank ønsker nå en nedre grense for hvor lite kapital bankene trenger for å låne ut til boligformål. Sentralbanksjef Øystein Olsen har merket seg at norske bankers vekting av nettopp boliglån er svært lav.

- En nedre grense på bankenes risikovekter for boliglån i tråd med vektene i andre eruopeiske land ville kunne redusere insentivene til å yte boliglån. Sammen med myndighetene i andre nordiske land, bør det arbeides for at det kan settes en slik grense på bankenes risikovekter, skriver Olsen i innledningen til rapporten om finansiell stabilitet som sentralbanken la frem torsdag.

Kan gi færre rentehopp
I forrige uke hevet sentralbanken styringsrenten for første gang på ett år. Olsen pekte da på at hensynet til nettopp den fremtidige stabiliteten i økonomien var blant grunnene til at renten ble hevet.

Sjefanalytiker Erica Blomgren i SEB tror sentralbankens forslag om grenser på risikovektene på lengre sikt vil redusere behovet for antall renteøkninger fremover.

- Ved å introdusere grenser for risikovektene ønsker Norges Bank å redusere rask vekst i lån til husholdningene. På lengre sikt bør det føre til et mindre behov for renteøkninger fra Norges Bank. På kort sikt venter vi at "hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser" vil fortsette å være en viktig faktor for Norges Banks motivasjon for å gradvis øke renten, skriver Blomgren i en oppdatering fra SEB torsdag.

Må ha mer kapital til bedriftslån
Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad peker på at den lave risikovektingen for boliglån også gir seg utslag i hvordan bankene velger å operere.

- Sentralbanksjefen og jeg reiser mye rundt om i landet og holder foredrag for det regionale nettverket. Jeg var i Vesterålen og holdt foredrag. Da var det en av bedriftseierne som klaget over at bankene ikke lenger var i Vesterålen og Lofoten, men i Bodø. De var mer ivrige på å låne til boliger i Bodø enn til bedrifter i Lofoten og Vesterålen. Nå vet ikke jeg om det var fornuftige prosjekter, men bankene må stille mye mer kapital for å låne ut til bedrifter i Vesterålen enn til boligbygging i Bodø, sier visesentralbanksjefen.

Les også:

- Husholdningene er sårbare (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.