- Spania er for stort til å feile og for stort til å reddes. Dersom ting kommer ut av kontroll, slik det ser ut til å skje med Portugal, bør landet forsøke å gjøre alt for å bedre sin egen situasjon, sier finansprofessor Nouriel Roubini.

Roubini er professoren som ble kjent for å ha advart mot kredittkrisen i god tid før den ble en realitet høsten 2007, og ble kjent som "Dr. Doom" etter at han spådde krisen. I et intervju med avisen Diario Economico slår Roubini ifølge Reuters fast at Portugal nå blir det neste landet som kommer til å trenge et kriselån fra EU og IMF. I markedet frykter man at Roubini kan få rett også denne gangen.

- Det blir mer og mer sannsynlig. Om du liker det eller ikke, så er Portugal i ferd med å nå et kritisk punkt. Det hadde kanskje vært lurt å spørre om krisehjelp nå - som en forebyggende faktor, sier Roubini til avisen.





- Pakken på 500 milliarder fra eurosonens medlemsland kan bli begrenset på rundt 450 til 460 milliarder euro, mener Bergvall og Kopelmann.



De viser til at fondene er avhengige av en viss kontantbeholdning og at markedet trolig vil kreve en sikkerhetsmargin for at EFSF-fondet skal få beholde trippel A-ratingen.



Dessuten vil land som mottar hjelp forsvinne ut av ordningen, noe som vil redusere fondets størrelse med ti milliarder.



- For å kunne støtte Portugal og Spania er det svært sannsynlig at eurosonens medlemsland og IMF må bidra med ressurser gjennom økte rammer eller ytterligere bilaterale lån, skriver Bergvall og Kopelman.



For stort
Han peker på at både Hellas og Irland insisterte på at de ikke hadde behov for hjelp før det ble for sent. I helgen ble det klart at Irland får et kriselån på 85 milliarder euro. Fra før av har Hellas mottatt et lignende lån på 110 milliarder euro.

Finansprofessoren mener Portugals naboland Spania, som også har fått merke frykten i markedene de siste ukene, er for stort til å reddes. Under en konferanse i Praha mandag sa Roubini at Spania trolig vil klare å komme seg gjennom krisen "på et vis" - uten krisehjelp fra EU og IMF.

Og skulle ikke Spania klare seg, mener Roubini at det uansett ikke er nok "offisielle penger" tilgjengelig i Europa til å redde landet. Spansk økonomi er nesten dobbelt så stor som økonomiene i Portugal, Irland og Hellas tilsammen.

Rekordhøy forsikringspremie
I markedet fortsetter renten på spansk statsgjeld å stige mandag. Renten på spanske tiårslån er opp 17 basispunkter til 5,34 prosent. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng. Den spanske tiårsrenten har ikke vært høyere siden mai 2002.

Prisen på å forsikre seg mot mislighold av spansk stiger imidlertid til et rekordhøyt nivåå mandag. Kredittforsikringskontrakten (CDS) stiger 14 basispunkter til 336 basispunkter, ifølge CMA Datavision. Det betyr at man årlig må ut med 3,36 prosent av beløpet man vil forsikre.

Til sammenligning handles forsikringen mot mislighold av norsk statsgjeld til 23 basispunkter mandag - tilsvarende en pris på 0,23 prosent av lånebeløpet som skal forsikres.

Renten på portugisisk statsgjeld fortsetter også oppover. Tiårslån har i dag en rente på over syv prosent. Prisen på forsikring av mislighold av portugisisk statsgjeld stiger samtidig 23 basispunkter til 524 basispunkter mandag. Også dette er rekordhøyt.

Veksten dabber av
Ifølge EU-kommisjonens ferske prognoser vil veksten i økonomiene i eurosonen bli svakere til neste år enn i år. Ifølge prognosene som ble lagt frem mandag vil veksten falle til 1,5 prosent neste år, ned fra estimerte 1,7 prosent i år.

Tyskland vil fortsatt være lokomotivet i Europa. Her forventer kommisjonen en vekst på 3,7 prosent. Spania, Irland og Hellas vil imidlertid oppleve at den økonomiske aktiviteten vil fortsette å falle, mener kommisjonen.

- Investorene er fortsatt bekymret. Uten Tyskland vil vekstbildet bli svært blekt, sier sjeføkonom Juergen Michels i Citigroup til Bloomberg News.

I dagens prognoser advarer EU-kommisjonen mot at gjeldsproblemene i de såkalte perifere nasjonene kan få konsekvenser for veksten i eurosonen.

- En reprise av den negative, gjensidige påvirkningen mellom risikopremier på statene, bankenes lånemuligheter og vekstutsiktene kan ikke ekskluderes, men vi tror ikke at et slikt scenario er sannsynlig, skriver kommisjonen.

Les også: - Det ligner veldig på Hellas

<b>Irland-uro senker euroen</b>

<b>Kan stanse EUs krisepakker</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.