I august i fjor fortalte industribedriftene i Norges Banks regionale nettverk, også kalt Svein Gjedrems kriseradar, at veksten ville holde seg oppe.

- I november beskrev de omslaget som ”et infarkt", sier Gjedrem i en tale i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI i dag.

Sjekk hva Gjedrem sier om boligprisene i talen her: - Boligprisene har steget for mye

Tiltak i kø
Sentralbanksjefen tar mye av æren for at det har gått så bra som det har gjort i norsk økonomi, tross krisen. Han trekker frem rentekuttene fra 15. september ifjor og frem til juni 2009, økt likviditet til bankene, lemping på krav om sikkerhetsstillelse for lån og kredittavtale med den amerikanske sentralbanken som tilførte dollarlikviditet til norske banker.

Han peker på at selv om finans- og pengepolitikken har virket, og det er nå bedring i deler av økonomien, er ikke faren over.

- Mange land sliter med stor og økende statsgjeld, og det er fortsatt underliggende ubalanser i verdenshandelen. Det kan gi nye forstyrrelser som også kan påvirke vår økonomi, sier han.

Har tjent Norge usedvanlig vel
En lærdom Gjedrem har tatt med seg i finanskrisen er at iInflasjonsstyringen har tjent Norges usedvanlig vel i opptakten til krisen, under krisen og etter krisen.

- Inflasjonsmålet gjorde det mulig for oss å senke rentene markert i fjor høst, sier Gjedrem.

Han mener at godt forankrede inflasjonsforventninger, gjennom Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent, førte til at realrenten på kort tid ble svært lav.

- I vårt tidligere fastkurssystem ville styringsrenten ha vært høyest når usikkerheten var størst og etterspørselen etter små valutaer som norske kroner var svakest. Inflasjonsmålet har derimot ført til at pengepolitikken kunne dempe nedgangen i økonomien vesentlig, sier han

Øker ikke sp#229en
En annen erf#229 er at i land med solide statsfinanser, som Norge, blir realøkonomien mindre rammet.

- Dersom husholdningene vet at økningen i offentlige utgifter er midlertidig, og motsvares av desto lavere utgifter siden, vil ikke husholdningene og bedriftene bekymre seg for statsfinansene lenger ut i tid. Da trenger de ikke å øke sin sp#229, og økte offentlige utgifter i dag vil ha sterkere effekt på samlet etterspørsel, sier han.

- Det er derfor viktig å stramme til i finanspolitikken i gode tider for å sikre god effekt av den økonomiske politikken i vanskelige tider. I Norge er vi heldig stilt på dette punktet. Handlingsregelen gir et godt rammeverk for å stramme til når konjunkturene snur, mener Gjedrem.

På DN.no/kalkulator kan du regne ut hva en renteendring betyr for deg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.