Fredag grep den kinesiske sentralbanken inn og tilførte kapital til spesifikke kinesiske banker etter å ha stanset den kortsiktige pengetilførselen i to dager, som igjen bidro til kraftige børsfall både i USA og i Asia.
Et skyhøyt rentenivå kinesiske banker imellom har gjort at flere har slitt med å refinansiere seg, og minner om forløpet til finanskrisen for drøyt fem år siden (se undersak).
Mangel på kommunikasjon
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener problemet er at ingen informasjon strømmer ut av landet, og egentlig ingen vet hva kredittveksten er.
- Problemet i Kina er en fullstendig mangel på kommunikasjon. Verken sentralbanken eller politiske myndigheter har vist befolkningen eller markedet hva de har tenkt å gjøre, og hvorfor de gjør det de gjør, sier han til DN.no.
Han tror likevel at de siste dagers hendelser er et tegn på de nye myndighetenes ambisjon om å stramme grepet om bankene.
- Vi vet jo ikke, men det som sannsynligvis har skjedd er at som en del av de strukturelle reformene som ønskes innsatt, så har myndighetene tenkt å bremse veksten i skyggebanksystemet. Det gjør de ved å stramme inn på finansieringen, sier Jullum.
- Fullstendig panikk
Han viser til at banker og ulike finansieringsinstitusjoner har lånt billig i pengemarkedet, kjøpt høyrentepapirer eller lånt ut videre uten at noen egentlig vet hvem som sitter med risikoen. Det ønsker man å bremse, påpeker han.
- Så blir det fullstendig panikk fordi de ikke har signalisert hvorfor dette gjøres, og da får man de hoppene i pengemarkedsrenten som har fått i det siste, sier sjeføkonomen.
Han tror man må belage seg på at likdividiteten i Kina vil bli strammet inn på en eller annen måte.
Danske-økonomen frykter imidlertid ikke langvarige høye pengemarkedsrenter, og tror den siste tids hendelser ikke vil ha noe å si for realøkonomien på lang sikt.
- Det vil komme til et punkt der sentralbanken vil si at dette her er blitt et så stort realøkonomisk problem at de vil tilføre likviditet, sier han.
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets støtter sin kollega og mener det er god grunn til å bekymre seg for kredittgivningen i Kina.
- Slik kredittgivningen har vært i Kina er det god grunn til å bekymre seg for en kredittboble, og det er nok det som har presset rentene oppover også, sier han til DN.no.
Spørsmålet er hva dette gjør med vekstutsiktene i en av de største motorene i verdensøkonomien.
Der er horisonten todelt, mener Syed.
Store strukturelle problemer
Han har ganske sterk tillit til at kinesiske myndigheter vil klare å holde veksten over en nedre granse på 7,5 prosent de neste to til tre årene.
På lengre sikt kommer imidlertid konjunkturelle tiltak til kort, mener han.
De vil ikke løse enorme langsiktige strukturelle problemer som blant annet demografi, infrastruktur, høy sp#229 og at kinas økonomi har vært for eksportrettet og ikke basert på privat konsum.
- Jeg er mye mer bekymret for kinesisk vekst når det gjelder den horisonten. Da tror jeg at veksten skal falle under 7,5 prosent, sier sjeføkonomen.
Likevel, de siste dagers hendelser sår også tvil om hans første tese, påpeker Syed.
- Måten jeg tolker dette på er at risikoen for at veksten kan bli litt lavere enn jeg sier også på kort sikt, er ikke insignfikant. Det ér signifikant risiko, og jeg tror ikke det er riktig å undervurdere den. Noe av det jeg ser på lengre sikt, kan materialisere seg på kort sikt, sier sjeføkonomen.
Les også:
- Dette er verdens største halerisiko
<b>Fredriksen tapte kampen om Cermaq</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.