Markedsaktørene har sittet klistret til skjermene de siste to ukene, når først den europeiske sentralbanken ECB og så den amerikanske sentralbanken Fed lanserte nye runder med massive tiltak for å blåse liv i økonomien.
Da Fed torsdag kveld norsk tid endelig la den tredje runden med kvantitative lettelser (QE3) på bordet, ble det møtt med jubel i markedene. Med en pakke på 40 milliarder dollar i måneden, i tillegg til tiltak som fortsatt ruller, trykker USA nå penger for full maskin.
Les også: Fed lanserer QE3
- Hos Federal Reserve virker det som at gode, gamle ”Helicopter Ben” har våknet til live, kommenterer Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork i mandagens morgenrapport.
Uttrykket "Helicopter Ben" stammer fra da Bernanke i 2002 sa at amerikanske myndigheter har en teknologi kalt seddelpressen, som muliggjør produksjon av så mange amerikanske dollar man ønsker til ingen kostnad. Han refererte også til en uttalelse fra Milton Friedman om et helikopter-slipp av penger for å hindre deflasjon. På den tiden var det Alan Greenspan som var sentralbanksjef.
Aksjemarkedet har jublet
Nå er det store spørsmålene om Fed-tiltakene kommer til å hjelpe. I QE3 skal Fed kjøpe boliglånsobligasjoner, i håp om å blant annet få ned rentene på boliglån. Effekten blir imidlertid forsinket, skriver Financial Times mandag, fordi man ikke greier å behandle lånesøknader raskt nok. Det betyr at boliglånsrentene holdes oppe.
- Aksjemarkedet har allerede jublet, og dollaren har svekket seg betydelig, noe som naturligvis tjener USA om ikke akkurat eurosonen, mener Mork.
Ifølge den erfarne sjeføkonomen er det viktig at sentralbankene nå gjør det de kan. Kjøpene av boliglånsobligasjoner øker penger i omløp samtidig som at boligmarkedet stimuleres. Flere peker på at slike tiltak ikke har vært prøvd før, slik at utsiktene er usikre, både til virkninger og bivirkninger.
- Det er vi ikke helt enige i. USA gjennomførte betydelig kvantitativ lettelse på 30-tallet da Roosevelt tok dollaren av gullstandarden, noe som trolig bidro vesentlig til å få økonomien ut av depresjon.
Han peker også på at tiltakene som allerede har vært gjennomfør trolig har hatt god virkning, selv om det kanskje ikke ser slik ut nå.
- Vi tror situasjonen ville ha vært verre uten. Ikke desto mindre er det nokså åpenbart at Bernanke nå har lagt hodet på blokken. Han vet at strategien er risikabel, men har satt seg fore å ikke gi seg før alt er blitt prøvd.
Flere hoder på blokka
Men det er ikke bare Bernanke som har lagt hodet på blokken. Hans kollega Mario Draghi i den europeiske sentralbanken løper enda større risiko med sin plan om å støttekjøpe spanske og italienske statsobligasjoner.
Les også: <b>Her er Draghis masterplan</b>
- Da tenker vi spesielt på at Spania og Italia vil la være å søke om hjelp fordi allerede annonseringen av ESBs planer fikk lånekostnadene til å falle. Dermed risikerer krisen å komme tilbake med desto større styrke på et senere tidspunkt, skriver Mork.
Man må også huske på at Draghis planer har et klart annerledes innhold enn Bernankes.
- Mens Bernanke gjør alt han kan for å øke pengemengden, forsikrer Draghi oss om at han vil sterilisere alle kjøp slik at pengemengden ikke økes. Og mens Bernankes hensikt er å stimulere til økt aktivitet, krever Draghi fortsatt eller ytterligere finanspolitisk innstramming for å kunne få støtte, noe som kan forverre den resesjonen som eurosonen allerede er inne i, skriver sjeføkonomen.
- Men slik det er, gleder vi oss i alle fall over at sjansene for full krise er betydelig redusert.
Les også: - Det er mye som kan gå galt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.