- Når gjelden vokser mer enn inntektene og boligprisene vokser mer enn inntektene - fra et i utgangspunktet rekordhøyt nivå - er det grunn til å være urolig. Jo lenger dette pågår, desto større blir fallhøyden.
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen er fortsatt bekymret for gjeldsutviklingen i norske husholdninger - og konsekvensene som et eventuelt boligprisfall kan få for norsk økonomi.
Baltzersen har allerede strammet inn på bankenes muligheter til å låne ut til bolig. Nå beskyldes han for å ville innføre særnorske krav som vil være hemmende for norske banker i konkurransen med banker fra nabolandene.
Må finne seg i særnorske regler
Selv om Baltzersen understreker at norske kapitalkrav i stor grad er harmonisert med europeiske - og at de vil bli ytterligere harmonisert i årene som kommer - er han fast bestemt på at banker som opererer i Norge også må finne seg i at det regler tilpasset norsk økonomi.
- Det kan ikke være slik at enhver regel kan være helt lik for enhver pris, sier Baltzersen til DN.no.
- Skulle bare mangle
Under sitt faste foredrag på Samfunnsøkonomenes årlige valutaseminar i Oslo fredag tillot Baltzersen seg å svare på litt av kritikken som har blitt rettet mot tilsynet.
- Banksoliditet er et tema som er hyppig diskutert. Jeg så i avisene i dag at det er mange som er opptatt av dette og det er noen som er opptatt av at det kan bli for mye av det gode - at vi ikke må ha særnorske ambisjoner og at det kan være veldig skadelig.
- Man kan lett få det inntrykket at vi driver med en form for ekstremsport, både i Norge og internasjonalt. Vi hører hele tiden om nye og strenge egenkapitalkrav. Veldig strenge. Men strenge i forhold til hva? Ja, sammenlignet med kapitalnivået som var før den internasjonale finanskrisen er de strenge. Men det skulle da bare mangle. Det har vært bred enighet om at det måtte skjerpes.
Baltzersen viser til at norske bankkonsern ved utgangen av 2011 hadde en samlet egenkapitalandel på 6,3 prosent av forvaltningskapitalen. I 1996 var det tilsvarende tallet syv prosent.
Risiko for boligboble
Han understreker at et harmonisert regelverk på tvers av landegrensene er en viktig del av Finanstilsynets samlede vurderinger av norske reguleringer og tilsynspraksis.
- Men det betyr ikke at enhver enkelthet i reguleringene nødvendigvis skal være like. Vi vil naturlig nok være mer opptatt av risikoen for boligbobler og husholdningens gjeldsoppbygging, enn man er i Danmark, som er en helt annen konjunktursituasjon, eller i Sverige for den saks skyld, hvor det er mer stabilt, sier Baltzersen.
Mener bankene er bunnsolide
Toppsjef Rune Bjerke i Norges største bank DNB har vært blant de fremste kritikerne av særnorske regler for bankenes kapitaldekning. I fredagens DN viser han til at hans egen bank har bedre kjernekapitaldekning enn tre av Sveriges største banker på tre av fire beregningsmetoder.
- Norske banker er bunnsolide, og de er mer solide enn bankene på den andre siden av grensen, sier Bjerke til DN.
- Slik DNB står i dag, er det noe behov for økt soliditet?
- Sammenligningen med bankene i Sverige er ganske slående og representativ. Jeg kan ikke skjønne at vi skal være enda mer solide enn de svenske bankene enn de vi allerede er. Det at vi pålegges å bygge ytterligere opp herfra, det begynner det å bli kraftig avtagende nytte på, sier Bjerke.
Gode rammebetingelser
Baltzersen er imidlertid ikke spesielt lydhør for kritikken fra norske banksjefer.
- Forstår du frustrasjonen?
- Vi oppfatter hva budskapet er. Men jeg vil si at det generelt er vanskelig å si at rammebetingelsene for å drive bank i Norge er dårlige. Det er bare å se seg rundt, de rammene som vi har i norsk økonomi må være gode. At det stilles krav til robusthet i finansiering og kapital er i lengden en fordel og bidrar til stabilitet. Det er en fordel å drive bank i et stabilt økonomisk miljø, sier Baltzersen.
LES OGSÅ:
DNB:
Snart blir boliglånet dyrere
Sparebank 1 SMN:
Kutter i utbytte, utlån og sjefer
<b>- Prisene på boliglån er dømt til å gå opp</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.