Stein Erik Hagen er sistemann ut til å kaste seg på debatten om dagens formuesskatt.
Overfor VG tar Hagen til orde for at den omstride skatten bør fjernes - og heller erstattes av en årlig formuesskatt på hus, hytter, biler, båter og andre luksusgjenstander.
Nå får Hagen støtte fra flere hold.
- Denne modellen har allerede vært praktisert i Sverige i 15 år. Vil man unngå det meste av formueskattens negative virkning på verdiskapingen, så vil denne modellen fungere, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita til DN.no.
- I realiteten vil Hagens forslag bety at man går bort i fra formuesskatt og over til eiendomsskatt. Det er det mange som har foreslått før, og de aller fleste samfunnsøkonomer i Norge har over lengre tid sagt at dette hadde vært en fordel, tilføyer økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
- Frivillig
Både Ulltveit-Moe og Vinje viser til at dagens skattesystem sterkt favoriserer investeringer i eiendom.
- Man skal huske på at dagens formuesskatt er frivillig. Ønsker man å investere i eiendom og gjeldsfinansiere dette, kan man godt ha null i formue hvis man vil. Det glemmer man i hele denne debatten, sier Vinje.
Ulltveit-Moe mener det å gå bort i fra formuesskatten, og heller få en skikkelig eiendomsskatt med et rent bunnfradrag, gjør at man treffer den målgruppen man er ute etter.
- Men det virker som det er politisk vanskelig å få til, og mitt inntrykk er at norske politikere er skeptiske. Dette handler om at å beskatte hus hardere. Det er veldig vanskelig i Norge fordi huset er det viktigste formuesobjektet for de aller fleste, sier hun.
Moderate formuer
Vinje mener på sin side det i utgangspunktet ikke er et problem at de aller mest velstående i landet ikke betaler personlig skatt.
- At man fritar næringslivsinvesteringer, og beholder den private delen, er den modellen næringslivet som sådan har gått for. Det er et alternativ hvis man vil, men det enkleste vil være å fjerne formuesskatten i sin helhet, sier samfunnsøkonomen og argumenterer med at de aller de rikeste uansett betaler skatten sin på andre måter.
I et innlegg i Dagens Næringsliv mandag skriver samfunnsøkonomen at dagens system derfor bør avvikles.
I likhet med Ulltveit-Moe mener han at formuesskatten er lite treffsikker hvis målet er å ramme de mest formuende.
- 99 prosent av de som betaler formuesskatt har under ti millioner kroner i formue, og formuesskatten er dermed et størst problem for de som har relativt moderate formuer. Norge er et land av små bedrifter og enkelte mellomstore bedrifter. Det er ikke privat luksus de som eier en småbedrift har investert i, men utstyr, lager, lokaler og andre nødvendige driftsmidler, sier Vinje og fortsetter:
- Vi har et skattesystem som i hovedsak legger opp til at bedriftene i første runde betaler overskuddsskatt. Når eieren tar pengene ut igjen til personlig forbruk, så kommer det nye 20 prosent. Samlet gir det opp mot 48 prosent skatt, som er på linje med den høyeste beskatning av lønnsinntekter. Legges det formuesskatt på toppen av dette erfarer mange at den samlede beskatningen blir over 100 prosent, spesielt om bedriften går med underskudd eller har lav avkastning.
I innlegget i dagens DN viser blant annet Vinje til at de med høyest inntekt bidrar betydelig til fellesskapet. «Formuesskatten er kun en liten del av bidraget, og derfor bør denne skatten, som svekker vekstnivået i Norge, avvikles», skriver han.
Les hele Vinjes innlegg «Nullskattyterne bidrar» i dagens papiravis.
Les også:
Formuesskatt betyr lite for investeringsevne
Formuesskatten har kostet de rike 1.200 milliarder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.