- Forhåpentligvis fortsetter denne forvalteren å levere god avkastning i mange år, slik at avtalen vil se bedre ut dag for dag, slik den har gjort de siste tolv månedene.
Slik konkluderte oljefondsjef Yngve Slyngstad da han avsluttet sin maratoninnledning på torsdagens pressekonferanse om utviklingen i oljefondet i årets tredje kvartal. Kritikken mot fondet har haglet, etter at Riksrevisjonen for noen uker siden avslørte at et enkelt forvaltningsselskap mottok en halv milliard kroner i forvaltningshonorar i 2009.
- Beste vi kunne få til
Selv om oljefondet hadde sitt femte beste kvartal noensinne i tredje kvartal, handlet det meste av pressekonferansen om fondets eksterne forvaltning. Slyngstad tok seg god tid til å forklare hvorfor dette ene honoraret kunne bli så stort.
- Vi mener at avtalen vi inngikk med enkeltforvalteren var det beste vi kunne få til med forvalteren på forretningsmessige vilkår på det tidspunktet den ble inngått. Vi mener det var en riktig beslutning, sier Slyngstad.
Han mener at honoraret kan forsvares når man tenker på hva fondet faktisk sitter igjen med i etterkant.
- Vi har tjent betydelige penger på denne avtalen. Selv om det har kostet et honorar, som nå er på tilsammen 617 millioner kroner, har det likevel vært relativt lite sammenlignet med de enorme verdiene som er skapt.
Fikk mindre i begynnelsen
Han mener den ene ubetalingen på 500 millioner kroner i 2009 kan gi et feil bilde av avtalen mellom forvalteren og oljefondet. Slyngstad peker på at deler av utbetalingen i 2009 også skyldes jobben forvalteren gjorde i 2008.
- Når vi inngår nye avtaler med nye forvaltere, vil vi ha et lavt honorar den første perioden, for først å se hvordan det går og deretter utbetale honorar. En del av det honoraret som ble utbetalt i 2009 var på bakgrunn av et lavere fasthonorar i den initielle perioden, sier Slyngstad.
Han viser til at honorarene som er utbetalt til denne ene forvalteren fra 2008 til 2010 har vært på tilsammen 617 millioner kroner.
- Det vil si at det gjennomsnittlige årlige honoraret har vært over 200 millioner kroner. Det er likevel det høyeste honoraret per år vi har sett hos en forvalter, sier Slyngstad.
Han peker på at et annet forvaltningsselskap har fått utbetalt 887 millioner kroner fordelt over 12 år, 73 millioner i gjennomsnittlig årlig honorar.
- Man må se disse avtalene over en lang periode. Når vi finner en dyktig forvalter ønsker vi å ha et langsiktig forretningsforhold der vi ser utbetalingene over lengre perioder.
Innførte tak
Likevel grep fondet inn da det oppdaget hvor stort honoraret var i ferd med å bli. Avtalen ble reforhandlet sommeren 2009. Forvaltningsselskapet skulle egentlig hatt 900 millioner kroner.
I tillegg tvang fondet inn et tak på honorarene i alle de andre avtalene med fondets rundt 40 eksterne forvaltere høsten 2009.
Slyngstad ønsker et slikt tak også i fremtiden, men kan ikke garantere det.
Dessuten forsøker han å få på plass en ny måte å betale honorarene på.
- Vi holder tilbake halvparten av det avkastningsbaserte honoraret og betaler det ut over de fem neste årene. Dette vil også avhenge av at forvalterne har god avkastning i de fem årene med utbetaling, sier oljefondsjefen.
Les mer.
<b>Én forvalter fikk halv milliard i honorar</b>
<b>- Pheim fikk ikke 500 millioner</b>
<b>Mener Riksrevisjonen tar feil</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.