Analytikere mener EU-landene bør komme opp med en plan for hva som vil skje hvis den greske økonomien går over ende, men politikerne nøler.
Den greske regjeringen jobber på høygir for å forsikre både markeder og sine EU-partnere om at den er i stand til å gjennomføre hestekuren som skal få den greske økonomien inn på sporet igjen.
Fra EU-hold støtter man opp om statsminister George Papandreous plan som skal redusere fjorårets gedigne budsjettunderskudd på 12,7 prosent til 3 prosent innen 2012. Også G7-landsens finansministre gikk ut med støtte søndag og forsikret at Hellas er i stand til å nå målet.
Men markedene er ikke overbevist. Mandag fikk usikkerheten rundt den greske økonomien, som rammer hele eurosonen, nok en gang pilene til å peke nedover på de europeiske børsene.
At greske fagforeninger samler seg til massive demonstrasjoner mot myndighetenes innstramminger, den første en 24-timersstreik onsdag, bidrar til uroen om hvorvidt greske myndigheter vil lykkes med tilstrekkelige kostnadskutt og skatteøkninger.
Europeisk valutafond
– Usikkerhet er alltid det største problemet for markedene, sier direktør Daniel Gros ved tenketanken Center for European Policy Studies (CEPS) til NTB.
Han mener tiden er overmoden for at de andre landene i eurosamarbeidet går ut offentlig med en plan for hva de vil gjøre hvis Hellas ikke lykkes i å finne en vei ut av uføret.
– Politikerne lukker øynene og håper det vil gå over. Det de burde gjøre, er å trekke opp klare retningslinjer for situasjonen hvis ting går galt. Men for politikerne er det utenkelig at en partner går under, konstaterer Gros.
Torsdag skal EUs stats- og regjeringssjefer møtes til et uformelt, ekstraordinært møte hvor den økonomiske krisen står øverst på dagsordenen. Gros regner ikke med noen nye toner fra møtet, men mener EU-lederne burde stable på beina et europeisk valutafond som griper inn overfor euroland i krise.
Vi burde ha lært at politikken snarere burde utformes som en forberedelse på at noe kan gå galt, enn for å unngå feil, skriver Gros og medforfatter Thomas Mayer i en artikkel publisert mandag.
Spredning
Foruten stor skepsis rundt Hellas’ statsfinanser, ser usikkerheten i markedene også ut til å spre seg til Portugal, Irland og tungvekteren Spania. Gros mener likevel at man ennå ikke har nådd «worst case», ettersom flere land i eurosamarbeidet preges av store budsjettunderskudd koblet med betydelig gjeld.
– Det er stor fare for spredning. Vi har ikke sett «worst case» – det vil være hvis Italia blir trukket inn i dette, sier Gros.
– Hvordan vil uroen kunne påvirke et land som Norge?
– I liten grad. Dere er en trygg havn i dette, sier Gros.
Sjeføkonom Øystein Dørum er ikke ubetinget enig i akkurat det.
– Disse landene blir tvunget til å stramme til budsjettpolitikken. Gjør mange nok det, blir den økonomiske veksten svakere, noe som også rammer Norge, sier han.
For lavere vekst betyr lavere etterspørsel og lavere investeringer, noe som er dårlige nyheter for en åpen, eksportrettet økonomi som den norske.
Dørum sier den greske situasjonen og følgene for eurosamarbeidet er en snakkis blant økonomene for tiden, og noen er villige til å vedde på at Hellas er ute av eurosamarbeidet om tre år.
– Men alt dette er antakelser og kvalifiserte gjetninger. Sannheten er at vi ikke vet hvor vi lander, sier Dørum.
Les også:
Mister troen på Spania og Portugal
<b>Investorene angriper Portugal</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.