Bankene har ikke lært noe av finanskrisen, og kjemper innbitt mot reformer som skal begrense risiko og avlønning. Det svake leddet i kapitalismen er finansmarkedet, ikke arbeidsmarkedet, skriver professor Richard Freeman ved Harvard University i en kommentar i Dagens Næringsliv.

Freeman sier at det ikke blir finansfolkene, som skapte krisen, som kommer til å lide mest og lengst etter Wall Streets sammenbrudd i 2008-2009 og den etterfølgende resesjonen, men arbeidstagerne i de industrilandene som har fulgt den amerikanske kapitalismens laissez-faire-fleksibilitet.

Fra 2007 til oktober 2009 forsvant nærmere åtte millioner arbeidsplasser i USA, og andelen av den yrkesaktive befolkningen som var i jobb sank fra 63 prosent til 58,5 prosent. Canada, Japan og de mest avanserte industrilandene i Europa er også blitt rammet av store tap av arbeidsplasser, som kommer til å vare en god stund, ifølge Freeman.

Fra 1980-tallet til midten av 2000-tallet har sysselsetting i økende grad hengt etter bruttonasjonalproduktet i økonomiske oppgangstider.

Tror ikke på rask USA-bedring
Professoren skriver at et svakt arbeidsmarked påvirker både økonomien og folkets velvære. Unge mennesker som leter etter sin første jobb, og erfarne arbeidstagere som mister jobbene sine, vil begge lide økonomiske tap som kan merkes resten av livet. Studier viser at arbeidsløshet reduserer lykken like mye som et tap av et familiemedlem gjør.

Freeman har vanskelig for å se for seg at USA skal oppnå full sysselsetting i nærmeste fremtid, og skriver at en treg bedring i USA vil også sinke bedringen i andre industriland.

At fleksibilitet er en hovedfaktor i sysselsetting, er ikke lenger et holdbart argument, ifølge Harvard-professoren. OECDs Employment Outlook for 2009 tok for seg OECDs foretrukkede reformer, og slo fast at de var utilstrekkelige til å hjelpe land med å tilpasse seg en finansdrevet resesjon. Ifølge OECD «virker det ikke som om det er grunn til å forvente at den siste tidens strukturelle endringer vil gjøre arbeidsmarkedene i OECD mindre sårbare for økonomisk nedgang.»

- Stor skade for hele samfunnet
Dermed bør lærepengen fra finanskrisen være åpenbar:

"Det svake leddet i kapitalismen er ikke arbeidsmarkedet, men finansmarkedet. I verste fall kan et sammenbrudd i arbeidsmarkedet påføre samfunnet beskjedne kostnader. Et sammenbrudd i kapitalmarkedet vil derimot føre til stor skade for hele samfunnet, og arbeidstagerne vil lide mer enn dem som forårsaket krisen. Dessuten medfører globaliseringen at et sammenbrudd i det amerikanske kapitalmarkedet vil føre til elendighet over hele verden. Vi skylder arbeidstagerne som har lidd under finanskrisen å gjenopprette finansvesenet, slik at det gavner realøkonomien og ikke bare finansfolket. Dette betyr at reglene og drivkreftene i finanssektoren må endres. Andre lands økonomier og arbeidsmarkeder påvirkes av USA, og derfor bør myndigheter over hele verden presse på for å få USA til å utvikle meningsfulle finansreformer.", skriver Freeman avslutningsvis i sin kommentar.

Les også: - Nå kommer regningen

<b>Europa mot gjeldskrise</b>

- Finanskollaps først i 2010

<b>Tror verden ender i krig og total finanskollaps</b>

<b>- Hvem skal dekke opp for myndighetene?</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.