Investeringene i norsk oljesektor har vært rekordhøye tre år på rad. De neste årene er det ventet en lavere vekst, og samtidig diskuteres stadig todelingen i norsk økonomi, der olje og gassindustrien drar fra fastlandsindustrien, som et problem.
-Tesen fra enkelte hold er at et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren skulle skade fastlandsøkonomien, til tross for at nesten alt vi observerer rundt oss tyder på det motsatte. Det er ofte uklart hva man egentlig mener, sier energirådgiver Hans Henrik Ramm i konsulentselskapet Ramm Energy Partner på Norsk Petroleumsforenings Solstrandseminar om olje og økonomi.
Ikke risiko for Hollandsk syke
Han mener det er helt feil å snakke om Hollandsk syke, som er en betegnelse på en situasjon der eksportinntekter fra olje eller andre varer fører til at skjermede sektorer eser ut, mens konkurranseutsatt sektor bygges ned. Når eksportinntektene tar slutt, kan konsekvensen bli en kraftig økning i arbeidsledigheten.
- Hollandsk syke inntreffer først hvis omstillingen går for fort, eller hvis man pådrar seg risiko for dramatisk tilbakegang ved raskt aktivitetsfall, sier Ramm, og viser til at det er lite sannsynlig.
Han mener at det aldri kan ha vært meningen at annen industri ikke skulle måtte gjennomgå noen form for endring eller omstilling når man faset inn oljeteknologi i industrien og oljepenger i økonomien.
Kommer alle til gode
- Det er heller ikke slik at et høyt lønnsnivå er et problem. Jeg er forbauset over at så mange stadig fokuserer på at det er fælt at vi tjener så mye her i landet. Det er ikke fælt i det hele tatt. Det er et uttrykk for at vi har nådd det politiske målet at petroleumsindustrien skal komme hele det norske folk til gode.
- Det forutsetter selvfølgelig at lønningene har grunnlag i produktivitet, og hittil har det hatt det i Norge. Selv om lønnsnivået på britisk sokkel ligger mye lavere, så har det det, sier Ramm.
Han er kritisk til all kritikken oljeservicenæringen får for å tjene penger.
- Som et bevis på at det er for mye penger i leverandørindustrien vises det til kostandsoverskridelser i 23 aktive prosjekter som ble tatt frem i statsbudsjettet i fjor. Det er også feil. Kostnadsoverskridelsene følger i stor grad global trend. Da kan ikke norsk leverandørindustri ta skylden for det. Tar vi ut ytterpunktene , først Yme som hadde den definitivt største overskridelsen, så er det marginal økning i forhold til den globale trenden, tar vi bort noen flere så er vi under, sier Ramm.
Bygget ute
Han kommer til at Statoil ikke har kostnadsøkning i det hele tatt, og ligger under den globale trenden
- Og så er det også slik at disse prosjektene i ytterpunktene, har ikke norske leverandørindustri ansvar for – ikke Yme og ikke for Skarv, de er bygget utlandet.
Les også: - Staten betaler 93 prosent av overskridelsene
Hans Henrik Ramm har fartstid i Finansdepartementet som politisk rådgiver i oljesaker under Willoch-regjeringen og han har også vært statssekretær i Olje- og energidepartementet.
Les også: Frykter «hollandsk syke» i Norge
- En mutert og alvorlig hollandsk syke
Oljeekspert avlyser brå nedtur: - Venter kun en dipp i oljeboomen
Bremser oljeletingen neste år (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.