Kostnadene ved å holde liv i eurosamarbeidet fortsetter å stige. Banker blir reddet av staten. Stater blir reddet av andre stater. Prisen kan vise seg å bli sammenbrudd i eurosamarbeidet, mener sjeføkonom Knut Anton Mork.
- Jeg kan godt forstå at de ønsker å unngå smittevirkninger i bankvesenet. Skulle irske banker gå under, vil angsten fort flytte seg til andre land. Men på den andre siden betyr dette at de skyver problemene foran seg ved å si at staten skal ta seg av dette. Men staten har ikke penger og da må andre komme inn for den irske staten. Hva blir så det neste? Og det neste? spør Mork.
Det snakkes allerede om at EU og IMFs krisepakke på totalt 750 milliarder euro kan være for liten. Spania er Europas fjerde største økonomi - nesten dobbel så stor som økonomiene i Portugal, Irland og Hellas tilsammen. Fra før har allerede Irland fått penger fra fondet, og både Italia og Beliga nevnes stadig oftere som potensielle mottagere av krisehjelp.
- Jeg ser det nå som rimelig sannsynlig at Portugal skal bli nødt til å be om hjelp. Og det er en reell mulighet for full krise i Spania. Blir det full krise i Spania er det et virkelig stort problem, sier Mork.
- Da kommer du til spørsmålet om Spania er for stort til å reddes og om hva de skal gjøre da, sier Mork.
Ingen tar tap
Belgias finansminister Didier Reynders ønsker å utvide eurosonens redningsfond ESFS, som utgjør 500 av de 750 milliarder euroene i krisepakken, slik at det er stort nok dersom flere og større nasjoner havner i problemer.
Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker og den italienske finansministeren Giulio Tremonti foreslår i Financial Times mandag at eurosonens medlemsland i fellesskap utsteder statsobligasjoner, såkalte "e-bonds".
- Jeg har følelsen av at forslagene som kommer er forslag der man forsøker å komme seg unna problemene. Men stadig er det ingen som tar noen tap. Det er ikke kommet noen restrukturering. Til og med bankobligasjonseierne er blitt skadesløse. Og det ser ut som de som i spekulasjon har kjøpt opp greske obligasjoner skal få pengene sine. Men hvor skal alle disse pengene komme fra, spør Mork.
Må ha mer penger
De to dominerende økonomiene i eurosonen, Frankrike og Tyskland, er offisielt i mot å øke krisefondet. Tyskland er største bidragsyter, og står alene for 30 prosent av kapitalen.
En mulig løsning på finansieringsproblemene ville kanskje være at eurosonens medlemsland i fellesskap utsteder statsobligasjoner, slik Luxembourg og Italia foreslår. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets karakteriserer imidlertid forslaget som "lite klokt".
- Det ville vært en utsettelse. Effekten vil være at de land som låner dyrt, vil kunne låne billig. De vil dels flyte på sikkerheten som Tyskland står for. Det er nettopp det som har vært problemet. De landene som har svake finanser har lånt for billig alt for lenge, sier Juel til DN.no.
Lunken mottagelse
Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble er også svært lunken til forslaget. Han mener en slik plan vil kreve fundamentale endringer i EU-traktatene.
En felles obligasjon for hele eurosonen vil trolig også føre til høyere lånekostnader for Tyskland og lavere lånekostnader for mange av de eurosonelandene som i dag sliter med å få lånt penger i markedet. Schüble tror at mange av disse landene trenger insentivene til å være disiplinert i forhold til pengebruken - slik markedene i dag tvinger dem til.
- Jeg skjønner godt at tyskerne sier nei. Når man ikke har flere politiske virkemidler for å tvinge gjennom disiplin, må man i stor grad basere deg på at markedet gjør en del av jobben, sier Juel.
Han tror imidlertid uenigheten og problemene skal bli veldig store før de truer hele eurosamarbeidet.
- Konsekvensene av et oppbrudd er store. De skal nok bedømme kostnadene ved å holde euroen som veldig store før man finner ut at det er lønnsomt å bryte opp - det skal nok mye til. Men det er en risiko for at man venter for lenge og mistilliten blir totalt, kan man få en ekstremt svak og dårlig utvikling i Europa, sammenlignet med en styrt avvikling. De vil nok gjøre alt for å holde liv i den, sier Juel.
Les også:
Kriseforslag skaper splid
IMF ber eurolandene øke krisefondet
Kan stanse EUs krisepakker
Det ulmer i Tyskland
Slik kan krisen ramme Norge
Finansministrene i Norden: - Dette er avgjørende for at krisen ikke sprer seg
Nouriel Roubini: - Spania er for stort til å reddes (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.