Kun i ett av de siste 20 årene har Hellas' budsjettunderskudd vært under tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), som er det maksimalt tillatte for eurosonelandene.
Landet er virkelig ute å kjøre, etter å ha levd over evne i årevis og samtidig drevet manipulasjon av finansstatistikk.
Derfor er det mange som lurer på hvorfor de andre eurolandene i det hele tatt skal bry seg med å redde grekerne.
- Måte på å belønne uansvarlighet og dumhet
Seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB Nor Markets har sett nærmere på argumentene for å la Hellas seile sin egen sjø.
- Det første argumentet mot en redningsaksjon er at mislighold og påfølgende restrukturering av statsgjelden vil få økonomien ut av krisen i bedre stand enn den gikk inn i den (en slags renselsesprosess). Mon det. Historien tilsier at en slik prosess er smertefull. Siden et land da vil bli (midlertidig) utestengt fra kapitalmarkedene, vil de budsjettmessige omstillingene måtte bli enorme. Et bedre argument mot berging er i stedet moralsk hasard: Dersom et land berges, vil andre land i eurosonen kunne regne med det samme. Det kan i så fall bli ødeleggende for budsjettdisiplinen og dermed eurosamarbeidet. Det tredje, og kanskje vel så vektige argumentet, er at det er blodig urettferdig for skattebetalere i land som har holdt sin sti ren å betale for de som ikke har klart det. Vel skal det europeiske fellesskapet preges av solidaritet, men det er måte på å belønne uansvarlighet og dumhet, skriver Orskaug i et ferskt notat.
- Rentene vil øke kraftig
Seniorøkonomen tror derimot at det finnes tyngre argumenter for å hjelpe Hellas ut av krisen.
Han mener smitteeffektene på resten av eurosonen av en gresk konkurs blir store.
- Implisitt i prisingen av portugisisk, spansk og irsk gjeld er trolig en antakelse om at EU ikke vil la disse landene misligholde. Forsvinner denne antagelsen, vil rentene øke kraftig, skriver Orskaug.
Konsekvensen av dette er at forskjellen i de økonomiske utsiktene for eurolandene vil bli enda tydeligere, og dermed blir det vanskeligere for ESB å bedrive pengepolitikk for hele eurosonen.
- Prestisjetapet ville bli enormt
Samtidig sitter europeiske banker på mengder med gresk statsgjeld.
Nøyaktig hvor mye er usikkert, men ifølge Orskaug er franske, sveitsiske og tyske banker til sammen eksponert mot gresk gjeld til en verdi av rundt 200 milliarder euro, rundt regnet 1.600 milliarder kroner.
- Dette inkluderer gjelden til privat sektor i Hellas, men dersom staten misligholder sin gjeld er det også rimelig å tro at andre låntakere vil få problemer. Ikke minst gjelder det greske banker, som sitter på mye av sitt lands statsgjeld: For eksempel utgjør greske statsobligasjoner rundt halvparten av den sikkerheten som disse bankene bruker for å få lån i ESB. Situasjonen for bankene i hele Europa er fortsatt så skjør og effektene av at man lot Lehman Brothers gå konkurs ble så store at man vil være svært varsom med å tillate et nytt finansielt sjokk. Og for det tredje: En konkurs internt i eurosonen ville bli en fallitterklæring til støtte for alle de som alltid har ment at eurosamarbeidet ikke vil holde i lengden. Prestisjetapet ville bli enormt, skriver Orskaug.
Tror Europa ordner opp selv
Seniorøkonomen har størst tro på at løsningen på Hellas' problemer blir at Europa ordner opp selv, mest trolig med støtte fra Tyskland og andre euroland med solide statskasser. Han utelukker likevel ikke at det internasjonale pengefondet kan bli involvert.
- For å tekkes egne skattebetalere er det også mest sannsynlig at støtten kommer i form av garantier og ikke rene utbetalinger. Og for å hindre moralsk hasard vil en eventuell redningspakke innebære strenge krav til Hellas, skriver Orskaug.
Les også:
Spania leter desperat etter penger
Hellas får ingen penger fra EU
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.