Krisen i Hellas har skapt usikkerhet på verdens børser og finansmarkeder. Et overspent marked kan i verste fall bidra til en ny finanskrise, mener analytikere.
- Dynamikken virker å være litt den samme som under forrige finanskrise: Det er uro i en del av markedet som virker mulig å begrense. Men folk frykter at det vil gå en gressbrann gjennom hele markedet før noen skjønner hva som har skjedd, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
De europeiske børsene gikk kraftig ned da handelen åpnet torsdag morgen, men tok seg litt opp igjen ved stengetid. Markedene lot seg også berolige av at Den europeiske sentralbanken lot styringsrenten ligge i ro på 1,0 prosent.
Urolige investorer
Torsdag kveld stemte den greske nasjonalforsamlingen ja til de omfattende sparetiltakene som regjeringen har lansert, og som forhåpentligvis vil bidra til å blidgjøre utenlandske långivere og investorer. Ytterligere én avstemning gjenstår før tiltakene kan iverksettes.
Investorene er imidlertid fortsatt svært urolige over krisen i Hellas og hvordan den vil påvirke økonomien i eurosonen. Kredittvurderingsselskapet Moody’s advarer om at den greske krisen kan smitte over på banker i Storbritannia, Irland, Italia, Portugal og Spania.
Finansuroen i Europa har også spredt seg til børsene i Asia og USA og ført til store børsfall de siste dagene.
Vil ha mer kontroll
Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tar nå til orde for en bedre kontroll med budsjettdisiplinen til de 16 landene i eurosonen.
Frem til nå har ikke eurolandene hatt en egen mekanisme for å håndtere slike saker i eurosonen. Et eget organ kunne blant annet ha stanset Hellas’ regelstridige låneopptak langt tidligere.
Fredag skal lederne for eurolandene møtes i Brussel for å diskutere Hellas-krisen og farene som truer eurosonen.
Ny finanskrise
Situasjonen kan i verste fall utvikle seg til en ny finanskrise, sier Steinar Juel til NTB.
- Et hypernervøst finansmarked som er overdrevet engstelig for situasjonen i Portugal og Spania, kan tenkes å handle dumt. Det kan i verste fall føre til en ny krise, sier han.
Sjeføkonomen peker på at dagens krise er et resultat av finanskrisen fra 2008, som medførte større trygdeytelser og mindre skatteinntekter for mange land. Mange tok opp store lån, og flere stater måtte ta over banker.
- Dersom man fra før hadde en stor utenlandsgjeld, kan dette lett bli uhåndterlig, sier Juel.
I tillegg har finanskrisen gjort investorene mer nervøse.
- Mange investorer har dyrekjøpte erf#229er fra to år tilbake. Mange er blitt mer forsiktige og tenker at det umulige kan skje igjen. De har ingen is i magen, og det kan være med på å forsterke krisen, sier Juel.
Dyrekjøpt
Spania og Portugal er blant de landene som har fått merke investorenes uro. Etter at greske statsobligasjoner raste i verdi, begynte investorene å dumpe andre papirer som oppleves som risikable - blant annet spanske og portugisiske obligasjoner. Det har bidratt til børsnedgang og tvil om landenes kredittverdighet.
- Men dette kan gå bra dersom Spania og Portugal viser at de greier å håndtere budsjettunderskuddene sine, understreker Juel.
Det internasjonale pengefondet (IMF) skal neste uke vurdere de to landenes finansielle situasjon.
Spania solgte torsdag femårige statsobligasjoner for 2,3 milliarder euro, til en høyere pris enn for to måneder siden. Det kan tyde på at markedet allerede har roet seg noe. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.