Historien om oljefondet er også historien om et lite land som nesten over natten fikk muligheten til å kjøpe seg en solid andel av verdens verdiskapning.

Bare i årene etter finanskrisen i 2008 gjorde fondet noen helt oppsiktsvekkende investeringer:

Vi er priviligerte. Slyngstad

- Det som sitter igjen fra finanskrisen er ikke historisk store tap på aksjeinvesteringene, men en betydelig gevinst, og en historie om at et lite land med mindre enn 0,1 prosent av verdens befolkning i løpet av mindre enn to år kjøpte opp mer enn 0,5 prosent eierandel i alle verdens børsnoterte selskaper, fortalte oljefondsjef Yngve Slyngstad til økonomistudenter på NHH torsdag.

Han var invitert til Norges Handelshøyskole for å holde årets Lemkuhlforelesning.

Nesten én mill. per nordmann
I dag eier vi - som altså utgjør enn 0,1 prosent av verdens befolkning - godt over én prosent av alle aksjer i verden. Snart har staten spart opp én million kroner per nordmann i fondet.

Etter forelesningen utfordret én av NHH-studentene Slyngstad på om det ikke er et etisk dilemma et en så liten del av verdens befolkning eier en så stor andel av verdens aksjer.

- Det er ikke det jeg tenker på når jeg går på jobben om morgenen; at jeg synes det er urettferdig. Vi er priviligerte. Jeg tror at det som er viktig når man er priviligert, er at man er bevisst at man er det og gjør det beste ut av den situasjonen man er i, svarte oljefondsjefen.

Gode standarder
Han mener Norges unike posisjon også gir oss en mulighet til å påvirke positivt.

- Mer enn noen andre fond har vi tatt inn over oss - og sett at det er en forventing fra det norske folk - at vår investeringsvirksomhet må ta eierskapet veldig seriøst. Vi må også ta de virkningene som bedriftene vi investerer i har på miljøet rundt dem og på sosiale forhold inn over oss når vi snakker med selskapene.

Spørsmålet fikk også Slyngstad til å tenke tilbake til tiden da han var student ved NHH. Den gangen var det noen grupper som mente at de store multinasjonale selskapene bidro til å ødelegge verdensøkonomien siden de var utenfor enkeltlandenes kontroll.

Slik ser imidlertid ikke verden ut fra Slyngstads kontor i Norges Bank.

- Det jeg ser fra mitt synspunkt er at det er de store multinasjonale bedriftene som faktisk bringer rundt gode standarder på miljø, arbeidsrettigheter og tilsvarende.

Vis alle stillinger

Positiv påvirkning
Han mener det for mange land derfor er positivt at fondet investerer i selskaper som tar med seg slike holdninger verden over.

- Jeg synes ikke vi har grunn til å si at det er problematisk. Og jeg ser at det i avisene med jevne mellomrom er et og annet selskap som mange synes vi ikke bør være investert i. Det må vi selvsagt ta inn over oss. Det store bildet er likevel at bedriftene vi er investert i gjennomfører i det alt vesentlige bedre forretningsetikk, bedre næringsstruktur enn det det ville vært i mange land uten deres aktiviteter, sier Slyngstad.

Les også:
<b>Oljefondet kan tape mer enn et helt statsbudsjett</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.