De ansatte i Elkem føler seg sviktet av regjeringen, etter at selskapet i dag ble kjøpt av kinesere.
Kina-ekspert Henning Kristoffersen mener parallellene er mange mellom fjorårets kinesiske oppkjøp av svenske Volvo og dagens oppkjøp av norske Elkem.
- Da Volvo ble kjøpt opp fikk vi veldig mange av de samme diskusjonene som vi får nå. Strategi, fremtidsutsikter, agenda for oppkjøpet og kortsiktig versus langsiktig motivasjon. Og frykt for flytting av arbeidsplasser.
Kristoffersen, som tidligere var direktør for internasjonale relasjoner på Handelshøyskolen BI, er på vei over i ny jobb som seniorrådgiver i Det norske Veritas. Han har bodd tilsammen fire år i Shanghai, der han ledet Nordisk Senter ved Fudan Universitetet.
- For snevert
China National Bluestar bruker to milliarder dollar for å sikre seg den norske metall- og materialprodusenten. Politikere og fagforeningstopper har allerede uttrykt bekymring over at eierskapet forsvinner ut av Norge. Kristoffersen mener imidlertid det er liten grunn til å frykte at kineserne ene og alene er ute etter teknologien og etter hvert flytter arbeidsplassene tilbake til Kina.
- Det er ikke tvil om at det er veldig viktig å kjøpe teknologi og innovasjon. Det er den spisskompetansen de trenger og ofte ikke har. Men det er ikke dermed sagt at de flytter den hjem. Å kjøpe teknologi og se på det som en ferdig pakke man kan ta med seg hjem er alt for snevert, mener Kristoffersen.
Vokser ute og hjemme
Han mener at China National Bluestar og andre kinesiske selskaper allerede har vist at de gjerne beholder den internasjonale virksomheten etter et oppkjøp, selv om de også har ambisjoner for selskapene på hjemmebane.
- De kjøper selskapet for å vokse internasjonalt og for å vokse på hjemmebane. For å vokse internasjonalt må man kunne markedene ute. Forskning og utvikling må også skje i forhold til markedene både ute og hjemme, sier Kristoffersen.
- Så vidt jeg skjønner har China National Bluestar en historie med å kjøpe opp og beholde virksomheter ute. Det er ofte slik at kinesiske selskaper satser der de kan. Hvis det viser seg at det er bærekraftige forskningsmiljøer og bærekraftige markeder ute, så er det ikke noen grunn til at de skal trekke forskningen hjem, legger han til.
Skuffede ansatte
Ansatterepresentantene i Elkem sier til TV 2 at de mener regjeringen er passive, og mener det er rart at man ikke prøver å beholde norsk industri på norske hender.
- Giske står ikke så høyt i kurs nå, sier en representant til NRK tirsdag kveld.
- Ikke logisk
Både SV og Arbeiderpartiet uttrykker i Dagens Næringsliv i dag bekymring for at Elkems tunge forskningsmiljø i Norge kan forsvinne. Kristoffersen peker på at det vil være svært kortsiktig dersom et kinesisk selskap kjøper et norsk forskningsmiljø for å legge det ned, og har ingen tro på at det er kinesernes hensikt.
- At kineserne parallellt satser på å bygge topp forskningsmiljøer på hjemmebane er det liten tvil om. Når det gjelder selskaper som Elkem, som er kjent for å ha en veldig sterk satsning på forskning og utvikling, er det derimot ikke gjort i en håndvendig å bygge opp et like sterkt kompetansesenter i Kina, sier Kristoffersen.
Han tror kineserne vil satse både ute og hjemme, og se an utviklingen.
Politikk
Bluestars kjøp av Elkem går inn i rekken av kinesiske oppkjøp de siste årene. Ifølge Dagens Næringsliv har kinesiske selskaper gjennomført internasjonale selskapsoppkjøp for mer enn 265 milliarder dollar de siste fem årene.
- Det er en villet politikk. Det er en helt klar ambisjon og strategi som kommer til å bli forsterket i neste femårsplan, sier Kristoffersen.
Han peker på at oppkjøpsbølgen del av en omlegging av Kinas økonomiske modell.
- De skal ikke lenger være et ensidig eksportland - de skal over på en annen økonomisk modell der de også blir et importland - med egne forbrukere og mindre avhengighet av eksport. Internasjonalisering er en naturlig del av dette.
Fordel
Finanskrisen åpnet nye muligheter. Myndighetene sendte tydlige signaler til de kinesiske selskapene om å bruke denne muligheten til å kjøpe seg opp i utlandet. Med solide finansielle muskler og politisk støtte hjemme har mange kinesiske selskaper klart å posisjonere seg internasjonalt.
- I denne sammenhengen har Kina hatt en fordel i koblingen mellom politikk og business som er veldig tydelig i de statseide bedriftene. De har en helt annen backing hjemmefra og helt andre finansielle muligheter.
- Myndigheter, banker og næringsliv jobber tettere sammen. Er man et kinesisk selskap som har ambisjoner internasjonalt, som passer med kinesiske myndigheters fremtidsplaner, kan man få en helt annen drahjelp enn man ville fått i et annet land hvor man ikke har den samme koblingen mellom politikk og næringsliv, legger Kristoffersen til.
Les også:
<b>Kinas kommunistparti overtar Elkem</b>
<b>LO vil ha statlig eierkapitalfond</b>
<b>- Jeg hadde håpet på mer </b>
<b>Elkem er blitt kinesisk</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.