Finansminister Kristin Halvorsen (SV) bruker 148,5 milliarder oljekroner i neste års budsjett, mer enn noen gang tidligere.
Neste års oljepengebruk er 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen isolert sett tilsier. Og oljepengebruken øker med 14,6 milliarder kroner fra årets budsjett.
I finanstalen i Stortinget i dag forsvarte Halvorsen den økte bruken av oljepenger med at krisen i norsk økonomi fortsatt ikke er over. Regjeringen venter at arbeidsledigheten fortsatt vil øke, selv om anslaget for ledigheten i 2010 er tatt kraftig ned sammenlignet med anslaget fra mai i år .
Vil ikke tallfeste
Halvorsen mener imidlertid at det ikke går an å fastslå hvor mange av de ekstra oljemilliardene som skyldes ekstraordinære tiltak som skal motvirke krisen.
- Nei, det går ikke an å si. I hvert fall ikke på stående fot, sier Halvorsen til DN.no.
- Da blir det vanskelig når dere skal ned mot handlingsregelen igjen?
- Vi har ikke noen klare kuttkandidater der, nei, sier finansministeren.
Handlingsregelen åpner for at det kan brukes mer penger fra oljefondet enn den forventede årlige realavkastningen på fire prosent for å utjevne svingninger i økonomien. Det forutsetter imidlertid at det brukes mindre oljepenger i gode tider slik at bruken av oljepenger over tid blir på rundt fire prosent av fondets samlede verdi.
- Svakt ekspansivt
Flere eksperter har i dag pekt på at regjeringens bruk av oljepenger isolert sett vil bidra til at renten blir høyere enn ved et nøytralt budsjett. Norges Bank har allerede varslet at styringsrenten skal opp tidligere enn den estimerte i forrige Pengepolitisk rapport fra juni i år.
- Men når Norges Bank sier at de kommer til å heve renten tidligere enn den signaliserte i juni fordi økonomien går bedre enn ventet, er det ikke da naturlig at dere bruker færre oljemilliarder?
- Dette er et svakt ekspansivt budsjett. Og det er svakere enn det kan se ut som ved første øyekast. Husk på at den underliggende veksten i budsjettet er lavere enn det vi anslår som veksten for fastlands-Norge, sier finansministeren.
Kriserente
Halvorsen peker på at budsjettet for 2010 vokser med 1,75 prosent, mens regjeringen anslår at fastlands-bnp øker med 2,1 prosent neste år. Samtidig skyldes noe av budsjettunderskuddet lavere utbytte fra selskaper som staten er medeier i. Lavere inntekter har mindre ekspansiv effekt enn økte utgifter.
- Så er det å gå den balansegangen mellom å ha en offensiv politikk mot økende arbeidsledighet og samtidig passe på konkurransesituasjonen for eksportindustrien, sier Halvorsen.
- Er prisen vi må betale for å bekjempe arbeidsledigheten at rentenivået kan gå opp?
- Det er tegn på krise at vi har en styringsrente på 1,25 prosent. Det er ikke et velferdsgode vi bevilger oss, det er et krisetiltak å ha en så lav rente. Normalnivået er en styringsrente på fem og seks prosent, svarer Halvorsen.
Les også: Så stort burde oljefondet <i>egentlig</i> vært (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.