Europa trenger en mer vekstvennlig politikk, sier Italias nye statsminister. Han tar nå opp kampen mot resesjon, massekonkurser og stigende arbeidsledighet.
- Europa opplever en legitimitetskrise og må igjen bli en motor for bærekraftig vekst, sa Enrico Letta i den italienske nasjonalforsamlingen mandag.
Han legger de første utenlandsturene sine som statsminister til Brussel, Berlin og Paris, og han understreker at det nå er på tide å tenke mer enn kutt og sp#229 i kampen mot krisetidene. Italia trenger en rask gjenoppliving av økonomien, mener han.
Ingen drahjelp
Men den påtroppende statsministeren får ingen øyeblikkelig drahjelp fra ratingbyrået Standard & Poor's. Byrået varslet mandag at det beholder sin vurdering av Italias kredittverdighet på BBB+.
- Det er ennå ikke klart om den nye koalisjonen vil greie å få på plass reformer som kan styrke den økonomiske veksten, het det i en kunngjøring fra Standard & Poor's.
Letta har varslet skattelette som skal bidra til å skape vekst.
- Italia dør av innsp#229er alene. En vekstpolitikk kan ikke vente lenger, sier statsministeren.
Han varsler sin avgang dersom han ikke oppnår konkrete resultater innen 18 måneder.
Lav profil
Letta danner helt bevisst en regjering med lav profil, mener professor James Walston ved Det amerikanske universitetet i Roma.
Den nye statsministeren tar med seg både teknokrater og politikere, har oppnevnt sju kvinner, satser på yngre regjeringsmedlemmer og har utnevnt to ministere med innvandrerbakgrunn. Med det viser han vilje til fornying, og det er den gode nyheten, sier Walston.
- Den dårlige, eller mye mindre gode, nyheten er at regjeringen avhenger av en skjør allianse mellom Demokratisk parti og Frihetens folk, som fram til forrige uke nektet å samarbeide, fremholder han i en analyse.
- For øyeblikket er det som vårværet. Sola skinner, men langtidsvarselet er langt fra stabilt.
Krise
Den nyutnevnte statsministeren Enrico Letta har en omfattende jobb foran seg.
Italias sentralbank kaller den økonomiske krisen i landet den verste siden andre verdenskrig. Inntektene faller, industriproduksjonen går ned, tusenvis av små og mellomstore bedrifter forsvinner, og ledigheten nærmer seg 12 prosent.
Da hjelper det ikke at landets politiske ledere har måttet jobbe i to måneder etter valget i slutten av februar for å stable en regjering på beina.
Siden ingen fikk styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen, baserer Enrico Letta fra sentrum-venstre og Demokratisk parti seg nå på en såkalt storkoalisjon med støtte fra både venstre- og høyresiden.
Støtte
Analytikere mener ifølge nyhetsbyrået AFP at koalisjonen kan vare lenge nok til å få gjennomført reformer, men at den kan bli veltet innen et år eller to.
Blant samarbeidspartnerne er tidligere statsminister Silvio Berlusconis parti Frihetens folk, og den støtten kan vise seg å være utrygg.
Berlusconi har lovet velgerne å fjerne en omstridt eiendomsskatt og betale tilbake hver euro italienerne har måttet punge ut med. Og nå krever Berlusconis parti at Letta innfrir løftet.
Hvis ikke vil «vi ikke gi vår stemme i tillitsvoteringen», sier Renato Brunetta i Frihetens folk til avisen Financial Times før en avstemning i nasjonalforsamlingen.
Nervøst
Finansmarkedet har ventet nervøst på utfallet av tautrekkingen i den politiske ledelsen. Letta får ansvaret for viktig reformarbeid som skal bidra til at Italia kommer seg ut av det økonomiske uføret.
Mandag la han fram regjeringens politiske program i nasjonalforsamlingen, og han ber også om nasjonalforsamlingens tillit.
Den nye statsministeren sier han ønsker å ta et skritt tilbake når det gjelder kuttpolitikken som hans forgjenger Mario Monti sto for, og som EU-kommisjonen i Brussel har krevd. Det har vært harde kutt og innsp#229er i eurosonens tredje største økonomi.
Vanskelig ministerjobb
Letta bruker den tidligere nestsjefen i sentralbanken som økonomiminister. Fabrizio Saccomanni får ingen enkel jobb. Han lover ifølge AFP å gå sammen med banker, næringsliv og forbrukere for å få tilbake veksten og ta tak i Italias store gjeldsbyrde.
Den italienske gjelden er ventet å stige til over 130 prosent av bruttonasjonalproduktet i år, mens økonomien kommer til å krympe med 1,3 prosent.
Ratingbyrået Moody's tror Italia fortsatt kan bli tvunget til å søke krisehjelp, melder Reuters.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.