Den Texas-baserte finansanalytikeren John Mauldin (57) tar selvsikkert scenen på Oslo Plaza iført cowboy-støvler, jeans og dressjakke med silketørkle. Han frir øyeblikkelig til publikum.

- Jeg føler meg hjemme i Norge, jeg merker den samme ånden som i Texas. Dere har ikke kveg overalt, og det er ingen boots, men det er en «dette klarer vi-holdning». Ting er mulig, sier Mauldin.

Skjenket kongen full
Han har akkurat vært i København og turnerer de skandinaviske hovedstedene som ett av Skagen-fondenes hovedtrekkplastre for deres årlige investorkonferanse. Han opplever nordmenn som tvillingsjeler, og at danskene er hans svar på folk fra California, som stadig klager over at Texas med sin oljerikdom stjeler alt næringslivet.

- Jeg opplevde at danskene var litt følsomme overfor dette. Litt sånn, «de har oljen og stjal det fra oss». Men, jeg trodde det var dere som var kongene, sier jeg. «De skjenket karen full og tok det fra oss», svarer danskene.

- Jeg er ikke pessimist
Mer enn én million mennesker verden over er mottakere av Mauldins kommentarer og økonomiske betraktninger. Det har gjort ham både mektig og upopulær. Han har blitt anklaget for å være en pessimist, en «bear», et fyord blant investorer og meglere som kun har «opp, opp» i ordforrådet. De har misforstått. Du må se på den lange horisonten, påpeker Mauldin.

- Jeg er ikke en pessimist. Jeg er den mest irrasjonelle optimisten som finnes, sier han engasjert.

Bærekraftig tidskille
Han mener vi står overfor et historisk veiskille der verden går fra en uholdbar til en bærekraftig tilstand. For dersom noe ikke er bærekraftig, vil det måtte endre seg, påpeker han.

- Jeg tror virkelig at vi går inn i en tid med overflod. En verden der vi vil se teknologiske mirakler og der kreft vil bli kurert. Det er kun myndigheter jeg er negative til. Og med god grunn, for enkelte ting er ikke bærekraftige, sier han.

Kronen som verdensvaluta
Det som ikke er bærekraftig er pådra seg stadig større kostnader og ikke ha penger å betale de med. Hvis alle hadde skjønt det, kunne norske kroner vært en verdensvaluta, om vi bare kunne økt opplaget og folk visste hvor landet lå, spøker han.

- Alle ville ha ønsket deres valuta. Hvorfor? Fordi dere har stabile regjeringer. Enkelte kan synes skattene deres er for høye, men det er greit, det funker. Dere har skatter, dere har utgifter, og de nær balanserer hverandre. DET er bærekraftig. Og vil dere ha 75 prosent skatt og det er det du bruker, er det greit. Det som ikke er greit, er nå du begynner å skattelegge folk 40 prosent, og bruker 50 prosent. Det er da du får problemer, bare spør Frankrike, sier Mauldin.

Løsningen
Privatpersoner går konk, og bankene tar eiendelene dine dersom man ikke kan gjøre opp for seg. Løsningen er å øke inntektene eller å redusere kostnadene, for nasjoner som for husholdningene.

En annen ting som heller ikke bærekraftig er tillit. Det er den som gjør at USA kan låne alle penger den vil, mens Argentina kun klarer en brøkdel. Gjelden din blir uholdbar det øyeblikket tilliten fordufter, og for mange myndigheter har gitt løfter de ikke kan holde, påpeker eksperten.

- Hvorfor kollapset Russland, som er stappfull av naturressurser i 1998? Fordi folk mistet tilliten til at landet kunne låne penger i markedet, sier Mauldin.

Vil si stopp
Han tror det går mot slutten på den massive gjeldsoppbyggingen i verden. Lån for å investere i ting som vil generere inntekter er bra, for det vil skape vekst, men når nasjoner låner penger til forbruk og ikke har mulighet til å betale tilbake, vil det før eller siden si stopp.

- Når man låner fra fremtiden for å konsumere i dag, vil man til slutt komme til et punkt der det blir for mye, sier Mauldin.

Man har sett dette skjer rundt 250 ganger i løpet av de par siste hundre årene, der land mister evnen til å finansiere sine forpliktelser fordi lånsekostnadene blir for store. Og det bør ikke være komme som et sjokk at Hellas ikke kunne gjøre opp for seg, understreker Mauldin. Han tror Spania er neste land ut, og at landet må ta sine tap.

- Spania kommer til å misligholde fordi de ikke har nok penger til å betale gjelden sin. Den eneste ligningen som fungerer er at de reduserer verdien på gjelden. Noen kommer til å tape, sier han.

Uholdbare forpliktelser
En annen ting som ikke er bærekraftig er de fremtidig forpliktelsene til helse og eldreomsorg, både i USA og Europa. Problemet er demografi, og at det vil bli langt flere eldre, og færre unge til å finansiere forpliktelsene. Bare i USA alene ligger det fremtidige forpliktelser på nærmere 200.000 milliarder dollar, ifølge Mauldin.

- Hva skjer når folk oppdager at vi ikke kan betale for det? Det er interessant. Men enda mer interessant er hva skjer når markedet innser det? Hvor går tilliten da? Ting må endre seg, vi må endre avtalene vi har laget omkring pensjoner, helse og trygdeutgifter. Det MÅ skje. Det kommer til å gi et langt større kaos i det økonomiske systemet enn budsjettsupet og den neste finanspolitiske krisen om gjeldstaket, og krisen etter det, sier Mauldin.

Vil importere unge akademikere
Han forteller derfor sine venner at unge mennesker vil bli USAs viktigste importvare.

- Vi bør stå ved grensen og hver amerikansk ambassade i verden burde ha et skilt som sa; unge immigranter søk her, spesielt hvis du er universitetsutdannet. Kan du fem ord engelsk? - Kom igjen. Vi trenger unge mennesker. Er du rik og kan kjøpe et hus? - Ta med en venn. Har du en utdanning burde du få grønt kort automatisk. Med mindre du er advokat, da trenger vi deg ikke. Vi har nok advokater. Vi kan sende noen til dere, og vi burde oppmuntre dem til å emigrere. Bortsett fra mine advokater, selvsagt, sier Mauldin til latter fra salen.

Nok mat, vann og energi
Han mener at det som vil være bærekraftig er verdens matvareproduksjon, og vi får stadig mer effektive vannforsyninger og blir mer effektive i bruken av vann, ifølge ham.

- Det vil være nok mat. Den eneste grunnen til at folk sulter er at myndighetene lager regler som tillater det å skje. Vi må bare finne ut hvor vi skal dyrke det, og hvordan transportere det til folk, sier Mauldin.

Vi kommer heller ikke til å gå tom for energi, selv om den kan bli dyrere, tror Mauldin. USA vil bli selvforsynt med energi i løpet av de neste 7-10 årene, ifølge ham. Sålenge vil har teknologisk utvikling og fremskritt, vil det bli vekst og endringer skje.

- Vi kommer til finne ut av det, det er hva vi menneske gjør, sier han.








Vis alle stillinger

Les også:


Her er Skagen-sjefens største bekymring (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.