Etter gryende optimisme mot slutten av forrige uke, har finansmarkedene denne uken gjort helomvending.
Markedet tviler
Den greske statsministeren George Papandreou ønsker nå en folkeavstemning om redningspakken til landet. Og markedet sliter med å tro på at flere av de andre gjeldstyngede nasjonene, som Spania og Italia, virkelig klarer å gjøre noe med den enorme gjeldsbelastningen.
- Politikerne kan love noe, at de langt der fremme, kommer til å stramme inn. "Vi skal gjøre noe med systemene", kan Papandreou og Berlusconi si. Men vil de levere varene? Nei, det tror vi ikke på. Og mer spesifikt; det tror ikke markedene, sier NHH-professor Øystein Thøgersen på et seminar i regi av Holberg-fondene i Oslo tirsdag.
Troverdighetsproblem
Han peker på at politikerne i mange vestlige land har et troverdighetsproblem i finanspolitikken.
I utgangspunktet sier lærebøkene at sentralbankene skal være førstelinjeforsvaret mot en lavkonjunktur. Dersom nedgangen blir dyp må også finanspolitikerne komme på banen.
- Alt dette er lett. Det er den motsatte veien som er vanskelig, sier Thøgersen.
Klarer ikke holde igjen
Politikerne trår til dersom pengepolitikken ikke er nok. Men ifølge læreboken skal de også komme seg raskt tilbake igjen.
- Det siste har sviktet de siste 40 årene. Politikerne klarer bare den første biten, å hive på mer penger når det går dårlig, men de klarer ikke å slå av igjen når det går bra, sier Thøgersen.
- Krittstreker fungerer ikke
Her hjemme har vi løst problemet ved å tegne en krittstrek for pengebruken, en handlingsregel, som sier hvordan politikerne skal oppføre seg i gode og økonomiske . I eurosamarbeidet ble det også innført en tilsvarende krittstrek i form av den såkalte vekst- og stabilitetspakten, som satte en grense for hvor store underskudd og hvor stor gjeldsbelastning et land i samarbeidet kunne ha.
- Men regler og krittstreker fungerer ikke lenger. I euroområdet ble stabilitetspakten brutt med en gang. Og hvem var først ute? Jo, det var Tyskland og Frankrike, sier Thøgersen.
Ryker ikke fullstendig
Troverdighetsproblemet i finanspolitikken er rett og slett ikke løst i finanspolitikken i valutasamarbeidet. Thøgersen tror likevel ikke at samarbeidet ryker fullstendig.
- Tyskland og Frankrike vil alltid stå sammen. De vil ikke gå ut av euroen. Og land som Benelux og Østerrike vil støtte opp. Glem full kollaps i eurosamarbeidet, sier Thøgersen.
Ikke stor optimist
Han utelukker likevel ikke at enkelte land, som for eksempel Hellas og Portugal, kan forsvinne ut. Et scenario der man kommer frem til omfattende politiske løsninger og eurosamarbeidet til slutt blomstrer igjen har han nemlig liten tro på.
- Selv på en god dag sliter jeg med å tro på det, sier Thøgersen.
Han tror heller på en variant der utviklingen med stadig nye tiltak og uklare løsninger blir fremmet.
- Jeg er ikke stor optimist med tanke på at euroen består som i dag, men tror heller på en avskalling.
- Stop-and-go og seigpining der et eller annet land skaller av, sier Thøgersen.
Les også:
Hellas og Italia skaper mer frykt
<b>Irritasjon i Europa etter gresk utspill</b>
- Det vil være usikkerhet i mange måneder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.