- Jeg er redd for at det kan bli langvarig, sier konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i gjødselsprodusenten Yara til DN.no.

Kan dempe aktiviteten
Han haster ut fra regjeringens møte med næringslivet og partene i arbeidslivet om den økonomiske utviklingen. Den internasjonale markedsuroen har også preget de norske næringslivstoppenes hverdag de siste ukene. Haslestad frykter at finansuroen i seg selv kan gå ut over aktivitetsnivået i verdensøkonomien.

- Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg tror økningen vi hadde i aksjemarkedet fra krisen til nå har vært utover det som var reelt, slik at vi fikk en korreksjon, sier Haslestad.

Han tror usikkerheten kan vare lenge. Posisjonen som global gjødselsprodusent gjør at Yara er sårbar for utviklingen i verdensøkonomien. Så langt har imidlertid ikke Yara-sjefen merket de store utslagene i sin egen virksomhet. Høye kornpriser og lave lagernivåer gjør at han ser en "fornuftig utvikling fremover".

- Så det vil ha liten effekt på Yara i det korte bildet?

- Nei, ikke voldsomt. Det kan ha utslag på tredje kvartal, men det ser ganske bra ut.

Pulsen på verdensøkonomien
Hydros toppsjef Svein Richard Brandtzæg var også blant næringslivstoppene som deltok på møtet med næringsminister Trond Giske og finansminister Sigbjørn Johnsen. Hydro er blant bedriftene som umiddelbart får føle usikkerheten i verdensøkonomien på kroppen.

- Hydro er eksponert gjennom hele verdikjeden, fra råvarer til ferdige produkter, på alle verdens kontinenter. Vi har verdensmarkedet på pulsen og følger nøye med, spesielt i disse dager, fordi usikkerheten har økt, sier Brandtzæg til DN.no.

Næringsminister Trond Giske mener regjeringen kan bidra til å dempe usikkerheten gjennom en stabil og forutsigbar politikk.

- Hvordan aktører vurderer risiko er påvirket av psykologien. Slik sett er det å føre en god økonomisk politikk dobbelt viktig, sier Giske til DN.no.

- Delvis fordi det i seg selv bidrar til å holde rentenivået lavt, kronekursen stabil og konkurransedyktigheten oppe, men også delvis fordi å si at dette har vi en stø hånd om, at vi tar situasjonen på alvor. Det beroliger markedene, sier Giske.

Kronen påvirker kostnadene
Hydro-sjefen er enig med Giske i at politikerne kan bidra til at en sterk norsk krone ikke forverrer situasjonen for norsk næringsliv.

- Allerede der har Norge en situasjon der den sterke norske valutaen påvirker kostnadssiden, sier Brandtzæg.

Han mener derfor at onsdagens rentebeslutning var riktig for å ikke bidra til ytterligere press på den norske kronen.

- Det var en klok beslutning av Norges Bank å ikke sette opp renten, sier Hydro-sjefen.

Vil ikke bidra til ekstra press
Giske vil ikke kommentere selve rentebeslutningen.

- Men at vi på et generelt grunnlag holder et lavt rentenivå, når vi ser for eksempel at amerikanerne varsler at de skal holde nær nullrente i flere år, så handler det om akkurat det samme, nemlig å beholde vår konkurranseevne. Det at vi har utsikter til lavere rentenivå i USA og Europa enn man tidligere trodde, tilsier at vi ikke må bidra til ekstra press på rentene her hjemme, sier Giske.

Hydro-sjef Brandtzæg håper at regjeringen også bidrar til å hindre en for sterk kronekurs gjennom et stramt statsbudsjett. Men han advarer samtidig regjeringen mot å la en stram budsjettpolitikk gå ut over midlene til forskning og utvikling.

- Når statsbudsjettet skal legges frem, at man ikke kutter på forskning og utvikling. Den teknologiske utviklingen som vi er med på her i Norge er veldig viktig for konkurransedyktigheten for våre norske aluminiumsverk, i tillegg til våre utenlandske. I Norge er det kompetanseteknologi som gjør at vi kan styrke vår konkurransedyktighet, sier Brandtzæg.

Les også:

<b>- Frykten må ikke blir en drivkraft</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.