Som direktør for Finanstilsynet er det jobben til Morten Baltzersen å peke på risikofaktorer. Nå frykter han at den norske pengefesten har gjort nordmenn blinde for at det plutselig kan snu.
- Vi har på mange måter hatt en veldig sterk oppgangstid, med noen krusninger, helt siden 1993, sier Baltzersen til DN.no.
- At vi har hatt en så lang oppgangstid kan nok bidra til at man lettere glemmer at med høy og stigende gjeld sammen med høye og stigende eiendomspriser, så er det også et potensial for påfølgende fall, mener han.
- Hvem er ”man”: Politikere, befolkningen, finansnæringen?
- Det kan vel egentlig gjelde alle mennesker, svarer tilsynsdirektøren med et smil.
Minner om nedgangstidene
Baltzersen gir med det uttrykk for at det kan være på sin plass med en oppfriskning av hva historien har lært oss. Det gir han mer enn gjerne:
- Røttene til bankkrisen i Norge på begynnelsen av 1990-tallet lå i en sterk opplåning på midten av 1980-tallet. Da var det en veldig høy vekst i eiendomspriser som ble etterfulgt av fall og stort konsolideringsbehov som førte til bankkrisen. I norsk sammenheng hadde vi da høy arbeidsledighet og stort produksjonstap, oppsummerer tilsynsdirektøren og fortsetter med forrige finanskrise.
- Den internasjonale finanskrisen rammet oss i svært liten grad sammenlignet med andre land. Vi fikk noe tilbakegang i 2009, men så tok veksten seg raskt opp igjen. Det skyldes mange forhold, blant annet at vi hadde en ganske høy rente før krisen. Renten kunne bli satt ned og vi fikk stor finanspolitisk stimulans. Samtidig gikk det bra ikke minst fordi oljeprisen tok seg ganske raskt opp igjen, og vi har jo en økonomi der leveranser til petroleumsvirksomhet betyr mye, sier Baltzersen.
Husker smerten
DNB-sjef Rune Bjerke rister på hodet og gjør det klart at ha i alle fall ikke vil bli beskylt for å ikke huske de norske nedgangstidene.
- På 90-tallet var jeg selv oppe i 21,7 prosent i boliglånet jeg hadde. Jeg hadde i tillegg lån i et kredittinstitutt som gikk konkurs og måtte overtas av noen andre, sier Bjerke til DN.no.
- Så personlig husker jeg all den smerten krisen påførte. Både ved å komme opp på et slikt rentenivå, men også gjennom utryggheten og usikkerheten knyttet til institusjonen jeg hadde lån i, sier Bjerke.
- Les også: - Jeg har byttet bank fire ganger
- Ingen fare
Denne uken har både Baltzersen og Bjerke fått mange spørsmål om boligpriser, gjelden til norske husholdninger og bankenes utlånspraksis.
Baltzersen har rådet finansminister Siv Jensen (Frp) om å ikke endre på dagens retningslinjer, som blant annet innebærer et krav om 15 prosent egenkapital. Ifølge han kan det snarere bli nødvendig å vurdere å stramme inn retningslinjene eller stramme inn ved å forskriftsfeste kravene dersom gjeldsgraden til husholdningene fortsetter å øke.
I finansministerens svar, som kom torsdag, skriver hun at en egenkapital på 10 prosent kan være forsvarlig og at bankene må få praktisere retningslinjene fleksibelt.
Fredag uttalte Baltzersen til Dagens Næringsliv at han ikke oppfatter brevet om en instruks om å endre noe i retningslinjene. Samme dag så Finanstilsynet behovet for å sende ut en pressemelding som presiserer at tilsynsdirektøren ikke ignorerer Finansdepartementets brev.
- Departementets konkretisering av hvordan fleksibiliteten kan utøves, vil naturligvis bli lagt til grunn i Finanstilsynets oppfølging av bankenes utlånspraksis, sier Baltzersen i pressemeldingen.
Det skal ikke være tvil om at Finanstilsynet har det sin myndighet delegert fra Finansdepartementet. DNB-sjef Rune Bjerke kan på sin side si hva han vil. Og han ønsker mer fleksible retningslinjer velkommen.
- Jeg tror norske banker har denne krisen fra begynnelsen på 90-tallet i blodet og erf#229ene fra 2008 enda mer fremme i pannebrasken. Så det å bli oppfordret til litt mer fleksibilitet gjennom retningslinjer fra Finanstilsynet tror jeg ikke utgjør noen spesiell fare, sier Bjerke.
Les også:
- Egenkapital til bolig på 10% kan være forsvarlig
Endrer ingenting etter Jensen-brev
Finanstilsynsdirektøren om boligmarkedet: - Kan ikke utelukke en kraftig prisnedgang
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.