Den eksterne granskningsgruppen etter terrorangrepet mot det Statoil-deleide gassanlegget i In Amenas i Algerie i januar i år stiller spørsmål ved om Statoil og de andre eierne i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse av anlegget.
Det er blant konklusjonene i rapporten som ble lagt frem torsdag.
Samtidig konkluderer granskningen med at hverken Statoil eller de to andre eierne av anlegget kunne ha forhindret angrepet.
«Granskningsgruppen finner imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om selskapene i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse. De hadde heller ikke forestilt seg at en større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget», heter det i rapporten.
Statoil-sjef Helge Lund tar selvkritikk på manglende sikkerhet i Statoil.
- Rapporten konkluderer helt klart at vi ikke er gode nok på dette området. Det gjelder oss som ledelse og undertegnede som leder. Vi må gi dette området betydelig mer proritert, mer ressurser og mer helhetlig grep på dette, sa Lund på pressekonferansen.
- Jeg har ikke vurdert å trekke meg og styret har bedt meg om å gjennomføre et betydelig og omfattende program for risiko, sa Lund.
Sviktet
Sikkerhetstiltakene ved In Amenas-anlegget var basert på den militære beskyttelsen fungerte effektivt. Men disse tiltakene sviktet under angrepet, mener de eksterne granskerne.
«De samlede ytre og indre sikkerhetstiltakene ved In Amenas sviktet, og klarte ikke å beskytte dem som var på anlegget mot angrepet 16. januar. Det algeriske militæret klarte ikke å oppdage terroristene eller forhindre dem fra å nå anlegget. Sikkerhetstiltakene ved anlegget var ikke konstruert for å motstå eller forsinke et angrep av en slik størrelse, og var basert på at den militære beskyttelsen fungerte effektivt», heter det i rapporten
Gruppen konkluderer med at Statoils bidrag til krisehåndteringen var effektivt og profesjonelt.
«Granskningsgruppen har ikke funnet at Statoil kunne håndtert krisen på en annen måte som ville ha påvirket utfallet».
(Saken fortsetter under videoavspilleren)
Kritiserer sikkerhetskulturen
I rapporten står det at Statoil erkjente at Algerie var et område med høy sikkerhetsrisiko da de gikk inn i landet. Likevel hadde Statoil nesten ikke innsikt eller innflytelse over sikkerheten på anlegget, til tross for at selskapet hadde 17 ansatte på In Amenas.
«Som eier var imidlertid Statoils innsikt og innflytelse på sikkerheten ved In Amenas-anlegget svært begrenset. Selskapet tok ikke initiativ til en uavhengig kvalitetssikring eller verifisering av sikkerheten ved In Amenas», står det i rapporten.
I rapporten får Statoil også kritikk for en manglende sikkerhetskultur og for å ikke ha nok kapasitet, kompetanse og kultur for å håndtere sikkerhetsrisikoen i områder som Algerie.
Det internasjonale forretningsområdet har styrket sin evne til å håndtere sikkerhetsrisiko, men selskapets samlede kapasitet, kompetanse og kultur må styrkes for å kunne håndtere sikkerhetsrisiko forbundet med aktiviteter i komplekse og krevende omgivelser. Selksapet har ennå ikke utviklet en kultur hvor det er allment erkjent at sikkerhet er alles ansvar», er dommen i rapporten.
På spørsmål på dagens pressekonferanse om hvorfor Statoil ikke gjorde mer for sikkerheten, svarte Statoil-sjefen:
- Våre konklusjoner gikk i retning av at algeriske millitære hadde kapasitet og styrke til å motstå terrorangrep. Rapporten som har kommet i dag viser helt tydelig at vi som selskap og som eiere skulle vært tettere på oppfølgingen av sikkerhetsarbeidet også lokalt i Algerie, svarte Lund.
For lite ressurser
Rapporten kritiserer også Statoil for ikke å ha brukt nok ressurser på sikkerhetsarbeid.
«Forståelsen for sikkerhet blant ledere i Statoil er generelt for lav, og området har derfor ikke blitt prioritert i tilstrekkelig grad», står det å lese i rapporten. Denne mangelen ble flere ganger påpekt i interne gjennomganger og revisjoner uten at det førte til bedring.
De eksterne granskerne mener Statoil nå må styrke sitt sikkerhetsarbeid.
«Statoil har etablert systemer for styring av sikkerhetsrisiko, men selskapets samlede kapasitet, kompetanse og kultur må styrkes for å møte sikkerhetsrisikoen forbundet med aktivitet i krevende og komplekse omgivelser».
- Statoil har Ikke en enheltlig tilnærming til sikkerhet. Det er en begrenset andel av HMS-området. Sikkerhetskompetanse finnes i selskapet, men den er for spredt. Statoil må forbedre sitt arbeid på sikkerhetsområdet, sier Torgeir Hagen, som har ledet den eksterne granskningen, på en pressekonferanse i Oslo torsdag.
- Vi etterlyser en klar og tydelig ambisjon for sikkerhetsarbeidet, sier Hagen.
Vil forbedre
Statoil-sjef Helge Lund sier på en pressekonferanse torsdag at selskapets sikkerhetssystemer må forbedres.
- Det er vår erkjennelse at sikkerheten rundt og i anlegget ikke har vært god nok. Det tar jeg og vi som selskap inn over oss, sier Lund.
- Våre sikkerhetssystemer og prosesser må forbedres. Nå er det vårt ansvar å sørge for at vi lære av denne hendelsen. Hele sikkerhetsarbeidet i Statoil må styrkes og gis et løft, sier han.
Samtidig understerker han at angrepet var uten sidestykke i omfang og brutalitet.
- Vi mistet fem av våre gode medarbeidere. Rapporten sier også at vi ikke kunne håndtert angrepet på en annen måte som kunne gitt et annet utfall, sier Statoil-sjefen.
Alvorlig
Styreleder Svein Rennemo i Statoil sier rapporten har gjort inntrykk på ham og resten av styret.
- Rapporten er i selskapets terminologi rød. Det betyr at det er alvorlig. Arbeidet med å forbedre sikkerhetstiltakene må forseres og styrkes, sier Rennemo på pressekonferansen.
Han opplyser at styret legger granskningsgruppens arbeid til grunn for selskapets fremtidige sikkerhetsarbeid.
LES OGSÅ:
Statoil-granskninger avdekker kritikkverdige forhold
Statoil-styret møtes om In Aménas-rapport (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.