- Dette er den viktigste politiske saken vi har i Norge i dag, sier investor Øystein Stray Spetalen til DN.no.
Han var tilstede på den årlige eierskapskonferansen i regi av Nærings- og handelsdepartementet tirsdag, og under spørsmålsrunden med blant annet næringsminister Trond Giske og oljefondsjef Yngve Slyngstad på slutten av dagen benyttet han igjen sjansen til å kritisere oljefondets aksjeinvesteringer.
- Vi startet i 1998 med å investere i aksjer, og vi har frem til nå ikke tjent på det. Vi har ikke tjent penger på dette på 13 år, i den mest fantastiske økonomien vi har hatt, sa Spetalen.
Norges Bank avviser Spetalens tall, og viser til en avkastning på 800 milliarder i løpet av disse årene.
- Cirka halvparten av dette, altså 400 milliarder kroner er avkastning på aksjer, sier kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank til DN.no.
Repeterende kritiker
For drøyt to år siden tok Spetalen for første gang bladet fra munnen, og kalte forvaltningen av fondet for "den største finansielle katastrofen noensinne".
Les mer: -Den største finansielle katastrofen noensinne
En ting er å være rik
Han reagerer på at det ser ut til at oljefondet ikke greier å gjøre noe med pengene Norge har opparbeidet seg gjennom oljen.
- Jeg har vært aksjespekulant i 35 år, og kjøpt aksjer omtrent hver eneste dag i denne perioden. Og jeg mener at det er én ting å bli rik, en annen ting er å beholde rikdommen, sier han.
- Hva ønsker du å oppnå ved å hele tiden sette fokus oljefondets aksjeforvaltning?
- Jeg vet om en god del fallgruver. Vi må se på hvordan vi forvalter oljeformuen, hvordan pengene blir plassert og hvem som tar hånd om dem, sier han.
I tillegg ønsker han at Norge bygger opp forvaltningskompetanse selv, samtidig som at man må være svært bevisst på hvem som sitter i styrer og kontrollorganer i forvaltningen.
- Jeg har jobbet i finans og holdt på med dette i 30 år, og jeg vet hvor mange syltelabber som er inne i sånne penger og som prøver å stjele dem, sier Spetalen til DN.no.
Veldig sjelden over 20 prosent
Oljefondet har de seneste årene vært 60 prosent investert i aksjer, opp fra tidligere 40 prosent. Det er dette Spetalen er spesielt kritisk til.
- Ser vi på forvaltningen av for eksempel forsikringsselskaper er det veldig sjelden de går over 20 prosent i aksjer. Det er en ekstrem risiko å ha 60 prosent i aksjemarkene, sier Spetalen, og legger til:
- Hvor lenge skal man sitte og ikke ha avkastning på aksjer?
Han mener dermed at Stortinget begikk en stor feil da det for noen år siden bestemte at Oljefondet skulle vekte opp i aksjer.
- Stortinget er ute etter realavkastningen på fire prosent, slik at de kan bruke disse pengene. Da må Oljefondet ta uforholdsmessig stor risiko, og jeg mener mandatet er feil, sier han, og legger til:
- Man tror at bare fordi det er fire felts motorvei bak, så er det bare å kikke seg i speilet og tro at det blir bra fremover også. Og hvis det er svingete vei bak, så blir det svingete vei fremover. Det går ikke an å si at det har vært bra før, så da blir det bra igjen.
Uvanlig periode
Oljefondsjef Yngve Slyngstad innrømmer at aksjeavkastningen ikke har vært den beste.
- Vi har historisk sett bare hatt tre slike perioder uten avkastning, og derfor har dette vært uvanlig. Avkastningen kunne vært høyere, medgir han.
Han understreker imidlertid at det alltid vil være risiko knyttet til den typen investeringer oljefondet gjør.
- Investeringer er investeringer under usikkerhet, og spørsmålet er om man vil være långiver eller eier, sier han, og fortsetter:
- Man har tjent noe mer på å være eier de siste 100 årene.
Han forteller videre at to av tre aksjer i fondet i dag er kjøpt i 2007 eller senere.
- Vi kommer til å se på sikt hva slags avkastning det vil gi, sier han.
Les også:
På innsiden: Hallo i tåken
<b>Oljefondet kjøpte tilbake krisegjeld</b>
<b>- Oljefondet gjør alt for å skjule sannheten</b>
<b>- Spetalen er helt på jordet</b>
<b>Spetalen krever gransking av Oljefondet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.