Amerikanske banker tviholder på pengene sine. Torsdag gikk den såkalte Ted-spreaden ut til rekordhøye 3,17 prosent.
Ted-spreaden er en vanlig målestokk på frykt i rentemarkedet. Dette er forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente og tre måneders statspapirer. Den viser med andre ord forholdet mellom hva bankene må betale for låne og hva staten må betale for å låne.
Markedet frykter at den varslede kriseplanen på 700 milliarder dollar kan bli utvannet eller stoppe helt opp i Kongressen.
Torsdag melder TDN Finans at formann John Spratt i finanskomiteen i Representantenes Hus sier at Kongressen muligens vil kutte ned på redningspakken på inntil 700 milliarder dollar som er konstruert av finansdepartementet.
Ifølge Spratt er også Kongressen villige til å utsette vedtak grunnet endringene.
- Redningspakken blir endret før den blir sendt til Kongressen. For så mye penger må vi kunne gi mindre til bankene og heller mer tiltak mot folk som står i fare for å miste hjemmene deres, sa Spratt til BBC torsdag, ifølge Bloomberg News.
Les mer om planen her: 700 milliarder-dollar-planen
Massivt nedsalg
Torsdagens økte frykt kommer etter en dramatisk utvikling onsdag.
Da gjennomførte amerikanske pengemarkedsfond ifølge Financial Times et massivt nedsalg av verdipapir fra det private lånemarkedet, kjøpte seg opp i korte statsobligasjoner og trakk tilbake kapital fra pengemarkedet.
Resultatet ble at rentene som bankene krever for å låne av hverandre gikk i taket, mens renten på statsobligasjoner falt. Tre måneders pengemarkedsrente nådde 3,48 prosent, mens renten på tre måneders statsobligasjoner falt til 0,81 prosent, skriver FT torsdag.
Statsobligasjoner har en fast rente som gir en rentebetaling på en bestemt dato en gang i året, i hele løpetiden på lånet, av det nominelle pålydende beløpet. Ved forfallsdato utbetaler obligasjonen i tillegg til kupongrenten også det nominelle pålydende beløp.
Pengemarkedsfondene ledet an i markedets flukt til sikkerhet. Og selv de mest sofisitikerte hedgefondene trekker penger ut av markedet.
Les mer: Hedgefond rømmer til trygge havner
Bush: Hele økonomien i fare
I en direktesendt tale onsdag kveld amerikansk tid advarte USAs president George W. Bush mot at hele den amerikanske økonomien er i fare, og at den vil gå inn i en langvarig resesjon dersom krisepakken ikke vedtas.
Les mer: Bush advarer mot panikk
Bush' uttalelser har fått valutamarkedet til å spekulere i rentekutt. Det har sendt dollaren nedover.
Les mer: Bush snakket ned dollaren
Demokratene skal være klare
Demokratene skal nå være enige om en krisepakke. Ifølge NTB er det imidlertid problematisk for dem å inngå en avtale om en krisepakke uten at republikanerne er med.
Onsdag fikk demokratene en viktig innrømmelse fra finansminister Hank Paulson, da han aksepterte prinsippet om et tak på lønnen til toppledere i banker som blir reddet av krisepakken.
Både demokrater og republikanere stritter imot å vedta en krisepakke som redder dem som skapte krisen med de råtne lånene, mens skattebetalerne blir sittende igjen med regningen.
Mange demokrater har foreslått å vedta en mindre pakke på for eksempel 150 milliarder dollar, og så stille med mer om det blir nødvendig. Det er imidlertid avvist av Paulson, som mener man må slå hardt til med en gang for å gjenopprette tilliten i markedene.
Les mer: Demokratene enige om krisepakke
Legger frem forslag for Paulson
Ifølge demokraten Barney Frank har demokratene nok stemmer i Kongressen til å få kriseplanen vedtatt. Demokratene i Senatet og i Representantenes hus har nå blitt enige om hva som må være med i en krisepakke, og kommer til å legge dette frem for finansministeren. Hvor stor denne krisepakken kommer til å bli er fortsatt i det blå.
Demokratene møter republikanerne torsdag morgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.