Søndag kveld bestemte EUs finansministre seg for å utsette avgjørelsen om et nytt kriselån til Hellas til midten av juli.
Målet er å legge press på Hellas for å komme med nye innstrammingstiltak, og gi Hellas litt mer tid til å vise både vilje og handlekraft. Hellas er helt avhengig av den neste utbetalingen på 12 milliarder euro fra den eksisterende hjelpepakken på 110 milliarder euro i løpet av de neste fire ukene for å holde seg solvent.
De fleste analytikerne tror at Hellas kommer til å få pengene, men utsettelsen skaper likevel uro i både aksje- og valutamarkedene. Nok en gang florerer spekulasjoner om en potensiell gresk konkurs.
Les også: Nytt kriselån til Hellas er utsatt
Innad i EU er det fortsatt sterk uenighet om - og eventuelt hvordan - Hellas skal få pengene, og inntil fredag var man også uenige om man skal tvinge de eksisterende investorene i greske statsobligasjoner til å forlenge løpetiden på de greske lånene. Tyskland har lenge presset på for at også de private investorene skal bidra på denne måten, men etter fredagens møte mellom den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Nicholas Sarkozy droppet Merkel droppet dette kravet.
Isteden skal det nå legges opp til en frivillig deltagelse.
Kan sette igang finanskrise
Hovedutfordringen nå er å unngå en såkalt "credit event", som utløser innløsning av konkursforsikring (CDS) for greske statsobligasjoner. Når man kjøper en slik forsikring kan man løse den inn ved et slikt kredittilfelle, og dersom noe av det EU nå blir enige om faller under definisjonen av "credit event", og dermed innløsning, kan det få alvorlige konsekvenser.
- Det risikerer å sette i gang en generell finanskrise på liknende skala som Lehman-konkursen, kommenterer sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken i sin morgenrapport mandag.
I CDS-verden er en "credit event" triggeren som fører til at kjøperen av konkursbeskyttelse løser inn forsikringen. Typiske "credit events" er konkurs eller manglende betalingsevne. Hva som defineres som en "credit event" i dette tilfellet bestemmes av en komité under International Swaps and Derivatives Association (ISDA) i New York, som er styrt av markedsdeltakere og ikke politikere.
- Risikoen er altså at denne komitéen skal definere press til frivillig deltakelse som de facto tvang til å akseptere restrukturering av gjelden, forklarer Mork.
Kan bli verdiløse
Men hvis man unngår dette kan også et annet problem oppstå. Da kan det nemlig hevdes at CDS-ene på gresk statsgjeld er blitt verdiløse.
- Det kan holde mange fra å kjøpe så vel greske som andre lands statsobligasjoner fremover, mener Mork.
De fleste ekspertene tror imidlertid ikke at en eventuell gresk konkurs kommer til å føre til en like omfattende krise som etter Lehman, blant annet fordi en Hellas-konkurs ikke vil komme som lyn fra klar himmel. Likevel er det viktig for EU at Hellas ikke går konkurs, fordi det vil føre til en haug med andre uønskede hendelser i resten av eurosonen.
- Ute å kjøre
Hovedargumentene mot å bare la Hellas gå konkurs er blant annet:
1) Den europeiske sentralbanken (ECB) eier mye greske statsobligasjoner. Hvis Hellas går konkurs sitter den igjen med store tap i forhold til egenkapitalen.
2) Greske banker svært tungt lastet med greske statsobligasjoner. Disse brukes som sikkerhet for å få lån fra den europeiske sentralbanken, og dersom de ikke lenger kan få disse lånene vil det gi en krise i den greske banksektoren.
3) Det man frykter aller mest er smitte i finansnæring. Spesielt er tyske og franske banker storeiere av greske statsobligasjoner, som igjen har motparter i andre EU-land. Hvis EU viser at man ikke er i stand til å hjelpe Hellas, så fryktes det at investorer og markedsaktører vil regne med at man da heller ikke klare å hjelpe andre EU-land i trøbbel, som Irland, Portugal og i verste fall Spania.
- Da er vi virkelig ute å kjøre, sa sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets på TV2 Nyhetskanalen mandag morgen.
Les også:
Nytt kriselån til Hellas er utsatt
Denne mannen skal løse Hellas' problemer
Papandreou vil hindre mytteri i regjeringspartiet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.