- Det vil være katastrofalt dersom Hellas forlater eurosonen, sier Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo til DN.no.
På dagens uformelle EU-toppmøte møtes eurolederne i håp om komme opp med nye tiltak som vil forhindre sammenbrudd i valutaunionen.
Dersom den økonomiske krisen i Hellas skulle ende med konkurs og at grekerne forlater eurosonen, mener Michailidou dette mest sannsynlig vil skje basert på det såkalte solidaritetsprinsippet, det vil si at landet tvinges til å forlate eurosamarbeidet av de andre eurolandene.
- Ingen av partiene i Hellas ønsker egentlig å forlate euroen. Det gjør heller ikke det greske folket, understreker Hellas-eksperten.
- Ikke «apokalypse nå»
Med utskriving av nyvalg 17. juni har grekerne ennå noen ukers betekningstid før de skal avgjøre hvem som skal styre landet videre. Går det som meningsmålingene antyder, vil det venstreradikale partiet Syriza bli valgvinner.
Forrige uke gjorde EU-president Jose Barroso det klart for greske velgere at krisepakken på 174 milliarder euro ikke vil bli endret, og at Hellas` fremtid i eurosonen nå liggger i velgernes hender. Samtidig uttalte Barroso at «Plan A» er at Hellas blir innenfor unionen.
Syriza har tidligere sagt de nekter å akseptere krisetiltakene som landet er blitt pålagt i bytte mot krisehjelp.
- Selv om Hellas stemmer Syriza, så vil ikke det være «apokalypse nå», det er ikke verdens undergang. I motsetning til hva mange europeiske medier sier, er ikke Syriza et ekstremt parti. Det er helt enkelt et venstreparti som har sagt at den nåværende planen ikke fungere og at den bør vurderes, sier Michailidou.
Skremmestrategi i valgkampen
Ifølge Michalidou ønsker heller ikke Syriza å forlate eurosonen.
- Det er ikke i noen sin interesse at dette skal skje. Det er helt klart ikke i Hellas` interesse, men heller ikke for de andre eurolandene ettersom de finansielle ringvirkningene vil være store, sier hun.
Hellas-eksperten mener det i forkant av valget foregår en «omfattende manipulasjon» av greske velgere. Skremmestrategier som «Hvis du stemmer parti x, så vil y skje med deg» preger valgkampen, ifølge Michailidou. Hun mener dette har ført til en mer opphetet debatt der sannsynligheten for gresk euroexit beskrives som høyere enn det som egentlig er reelt.
- Dersom skremmestrategien fortsetter vil Syriza mest sannsynlig få en enda høyere oppslutning ved valget i juni enn ventet, sier hun.
Færre ekstreme partier
Høyt oppe på meningsmålingene ligger også konservative New Democracy, som sammen med sosialdemokratiske PASOK fikk en oppslutning på 32,4 prosent ved forrige valg. Partiet har den siste tiden tatt inn igjen på sine valglister politikere som ved forrige valg gikk til mer ekstreme partier. Grekere som ved forrige valg stemte disse partiene, vil derfor nå stemme New Democracy, tror Michailidou.
- Dette minker sjansene for at flere ekstreme partier får innpass inn i parlamentet.
- Nå sier også New Democracy at de vil bli i eurosonen. Forskjellen på New Democracy og Syriza er i realiteten ikke så stor, tilføyer hun.
- Ikke til enhver pris
Grekerne ønsker å forbli i eurosonen, men ikke til enhver pris, understreker Hellas-eksperten.
- Det greske folket ønsker å forbli i Europa, EU og eurosonen. Men kommer du til et punkt hvor du ikke har mye å tape, er du allerede i en veldig vanskelig situasjon. Når du sulter og må forlate barna dine, blir det vanskelig å se at alternativet til å leve med euroen kan bli verre.
Dersom Hellas skulle komme til å forlate euroen, vil ikke dette skje umiddelbart etter valget i juni, understreker Michailidou.
- Det vil ta tid å ordne rotet dette vil skape for resten av landene i eurosonen, og det er mye juridisk, teknisk og finansielt som må komme på plass. Forlater Hellas euroen, skjer det tre til seks måneder etter sommeren, sier hun.
Les også:
- Euroexit vil være økonomisk katastrofalt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.