- Kinas holdning er denne: "Deres system feilet, mens vårt system fungerte. Vi er sterke, dere er svake. Hvorfor skal vi gjøre som dere sier?, sier sjeføkonom Knut Anton Mork Handelsbanken til DN.no.
Kina har måttet tåle sterk kritikk fordi landet i stor grad handler på egenhånd i finansmarkedene, uten å samråde seg med sine viktigste handelspartnere, som USA.
Landet bruker nå en rekke virkemidler for å kontrollere inflasjonen, og har sendt signaler om nye tiltak. Virkemidlene er i stor grad Kinas svar på USAs massive pengetrykking, som sender store kapitalstrømmer inn over Kinas landegrenser.
Mork mener kineserne velger å bruke andre stabiliseringsinstrumenter enn de vestlige, fordi de etter finanskrisen har sterk tro på at sitt eget system er bedre.
Preget av overmot
- Kina mener at stabiliteten i den kinesiske valutakursen og i politikken generelt var en hovedårsak til at Kina klarte seg så godt gjennom finanskrisen, og var med på å berge verden fra en større katastrofe, forteller Mork.
Når Kina velger å tviholde på fastkurspolitikken, må landet veie opp andre steder. Istedet innføres en lang rekke tiltak, som økte kapitalkrav til banker, renteheving, strenge krav til utlendinger som vil investere i eiendom og kontroll med prisene på viktige matvarer.
- Kineserne har et omfattende system der de bruker masser av virkemidler fordi de mener det er mer målrettet. Min mening er at de er preget av overmot, sier Mork.
Har prøvd det før
Han mener at Kina nå tar i bruk masse små, og kanskje mindre virksomme, virkemidler, og at de gjør grep som vestlige land har brukt før - uten hell.
- Vi i Vesten har prøvd devalueringer i kombinasjon med kontroll av kapitalstømmer, vi har prøvd priskontroll, vi har prøvd subsidier. Og vi har langt erf#229 med at dette ikke fungerer mot inflasjon, sier Mork.
- Kineserne gjør det vi i Vesten ville kalt flikking. Men de foretrekker flikking, legger Mork til.
Han mener at kinesiske myndigheter heller burde konsentrere seg om grunnproblemet, nemlig valutakursen:
- Kinesiske myndigheter forsøker å håndtere et sterkt underliggende prispress, men de er uvillige til å ta fatt i grunnproblemet - valutakursen og rentenivået, sier Mork.
Kunstig lav
Den kinesiske renminbien er knyttet til dollaren, en politikk som blant annet USA kritiserer Kina for. Når Kina holder sin valuta kunstig lav ved å knytte den til dollaren, får kinesisk eksport fordeler på bekostning av blant annet den amerikanske.
Fredag kritiserte den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke for første gang Kina for dette.
Les: Bernanke refser Kina
Frykten for innstramninger i Kina har bidratt til å sette verdens markeder i helspenn de siste dagene. Denne uken var det spekulasjoner om nok en kinesisk renteheving som bidro til å øke risikoaversjonen.
Det kom ingen kinesisk renteheving i dag, men myndighetene satte opp kravet til hvor store kapitalreserver bankene må ha, og varslet samtidlig at det kan komme enda flere tiltak for å begrense tilstrømningen av utenlandsk kapital til landet, såkalt hot money.
- Besatt av egen fortreffelighet
Mork tror ikke Kina kommer til å legge om politikken.
- Dels av interne grunner, fordi de er redde for at en kraftig oppjustering av valutakursen vil skape overgangsproblemer i eksportindustrien. Men dels også fordi de søker konflikt med USA, sier Mork.
Dermed vil Kina oppleve at virkemidlene de satser på vil mislykkes totalt i forsøket på å dempe prisveksten, slik vestlige land har erfart, mener Mork.
- Kina vil oppleve det samme, men foreløpig er de besatt av sin egen fortreffelighet.
For kinesiske myndigheter kan dette skape nye utfordringer, fordi stor kapitaltilstrømning kan føre til at prisene på aksjer og eiendom øker enda mer. Dermed kan renteøkninger føre til at renten må økes enda mer - og så har man det gående. Flere andre asiatiske sentralbanker må håndtere den samme utfordringen.
Les også:
Bernanke refser Kina
<b>Kina struper &quot;hot money&quot;</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.