Verdens vekstlokomotiv damper avgårde, men veksten har sin pris. Inflasjonen skyter fart.
Morgan Stanley-økonom Stephen Roach mener kinesiske myndigheter er på etterskudd i kampen mot den raske prisveksten. Får de ikke kontroll, vil det kunne skape problemer for hele verdensøkonomien.
Roach var i mange år sjeføkonom i den amerikanske storbanken Morgan Stanley. I årene fra 2007 til 2010 hadde han rollen som bankens Asia-ekspert. DN.no møtte Roach da han var i Oslo i forbindelse med Oslo Energy Forum onsdag.
- Hva skjer dersom Kina ikke får kontroll med inflasjonen?
- Jo lengre man venter, dess større blir sjansen for at inflasjonsspøkelset dukker opp. Inflasjon vil være veldig destabiliserende i Kina. Det vil kreve en mye hardere pengepolitisk innstramning, økt sjanse for en hard landing og økende arbeidsledighet. Myndighetene må bli mer aggressive og bruke pengepolitiske virkemidler i større grad enn landet har gjort tidligere.
- Har myndighetene reagert raskt nok på den økende inflasjonen?
- Nei, jeg tror de henger etter kurven. Samlet er veksten i konsumprisindeksen på mer enn fem prosent. Justerer man for matvarer og energikostnader er den på rundt fire prosent. Prisveksten er rundt ett prosentpoeng høyere enn den var for et år siden og inflasjonen er bredt basert. Den begrensede bruken av styringsrenten er bekymringsfull i den sammenhengen.
- Er inflasjonen i Kina en nedsiderisiko for veksten i verdensøkonomien?
- Bare dersom kinesiske myndigheter lar situasjonen komme ut av kontroll og siden må bli enda mer aggressive i innstramningene. Det kan lede til en hard landing i økonomien. Mitt råd er at man må være proaktiv snarere enn å være reaktiv når man forsøker å gjøre noe med inflasjonen. Så langt har Kina i stor grad valgt å bruke administrative verktøy for å håndtere inflasjonen, inkludert kriterier for låneverdi, bankreservekrav, administrative tiltak for å hindre flaskehalser i jordbrukssektoren og moderat styrking av valutakursen. Det viktigste stabiliseringsverktøyet sentralbanker kan bruke for å håndtere en bredt basert inflasjon er imidlertid styringsrenten. Og Kina har bare endret renten to ganger de siste månedene. De er nødt til å gjøre mer.
- Hvor mange renteøkninger tror du det kommer i år?
- Det er allerede rykter om at det kan komme en i løpet av kort tid. Jeg håper myndighetene vil være mer aggressive enn de har vært til nå.
- HVa vil det gjøre med veksten i Kina?
- Jeg tror Kinas økonomi er overopphetet akkurat nå. Ti prosent vekst er ikke opprettholdbart over tid for Kina. Det er helt greit om vekstraten faller til åtte prosent. Det er fortsatt en ekstraordinær rask vekst for en økonomi av Kinas størrelse. Åtte prosent vekst vil fortsatt absorbere mye av arbeidskraftoverskuddet og opprettholde den sosiale stabiliteten, noe som er hovedmålet for kinesiske myndigheter.
- Men Kina er ikke et demokrati. Kan vi være sikre på at myndighetene faktisk vil ta de riktige grepene?
- Selv i et demokrati har man ingen garanti for at man gjør det som er riktig. Se på Japan, USA, Europa. Dette er demokratier som har gjort store feil. Kina er et annet politisk system, men det er enormt pragmatisk med fokus på sosial stabilitet. Jeg tror det vil føre til at de tar de riktige valgene.
- Er det politisk risiko forbundet med Kinas planer, som for eksempel at de ikke vil la valutaen styrkes like mye som de sier?
- Nei, de har gjort det svært klart at de vil ha kun små bevegelser i valutaen. I den grad det skaper friksjon i forholdet mellom USA og Kina, vil ikke kineserne skifte mening på grunn av en politisk reaksjon i Washington. De kommer til å holde fast ved politikken.
- Vil velstandsøkningen i Kina kunne føre til at grupper i samfunnet, for eksempel i næringslivet, vil forsøke å presse myndighetene til å begrense de økonomiske reformene? For eksempel fra fabrikkeiere som produserer eksportvarer og som ønsker å hindre valutaen å styrkes på grunn av konkurransehensyn?
- Kinas statsminister Wen Jiabao har etter diskusjoner med kinesiske eksportører antydet at det er bekymring for at en hurtig styrking av valutaen vil ha betydelige, negative konsekvenser for flere av de viktigste eksportsektorene. Jeg tror det er en av grunnene for at myndighetene har valgt et langsomt snarere enn et aggressivt handlingsmønster i forhold til valutaen.
- Tror du myndighetene i Kina vil lykkes i å lede oppmerksomheten over mot mer innenlandsk etterspørsel i stedet for en ensidig satsing på eksport?
- Ja, jeg tror de må gjøre det. Og de er i ferd med å gjennomføre politikk som vil bidra til det. Investeringer i velferdsordninger, private pensjonsordninger, arbeidsledighets- og sykdomsforsikringer for å redusere den høye sp#229en. Samtidig er det flere ulike tiltak som skal jevne ut inntekstforskjellene mellom byområder og landsbygden, tiltak for å få folk til å flytte til byområder. Og de fokuserer mye på å stimulere store transaksjoner i servicenæringen med tanke på å skape jobbvekst og kjøpekraft hos konsumentenen. Det er mange ulike tiltak man vurderer som vil bety en stor forskjell i strukturen i kinesisk økonomi.
- Hva blir konsekvensene for resten av verden når Kina retter mer oppmerksomhet mot sitt eget innenlandske marked?
- Det er flere umiddelbare konsekvenser. Når Kina øker sin innenlandske etterpørsel vil det redusere landets sp#229 ved at driftsbalansen mot utlandet blir redusert og landet får dermed mindre penger til å finansiere lån til USA i form av oppkjøp av amerikansk statsgjeld. For USAs budsjett og driftsbalanse kan dette bli vanskelig fordi mye ekstern finansiering forsvinner. Det er den dårlige nyheten.Den gode er at Kina har en høy importrate målt i forhold til brutto nasjonalprodukt. Det representerer en enorm mulighet for Kinas handelspartnere som kan øke eksporten til landet. USA er Kinas tredje største og raskest voksende handelspartner og for USA representerer dette et enormt potensial.
- Når vil Kina gå forbi USA som verdens største økonomi?
- Trolig i løpet av 15 til 20 år.
- Hva er den største nedsiderisikoen for veksten i verdensøkonomien i år?
- Jeg er fortsatt redd for ettervirkningene av krisen i Europa. Økonomien i USA ser ut til å øke tempoet akkurat nå, men jeg tror det blir svakere mot slutten av året. Og i den industrialiserte delen av verden er den største risikoen er at veksten kommer til å være på den svake siden.
- Hva med de fremvoksende økonomiene?
- Forrige gang jeg sjekket, var de fremvoksende økonomiene svært avhengige av eksport og eksportmarkedene er i den industrialiserte delen av verden. Det kommer til å bli vanskelig dersom de ikke klarer å øke den innenlandske etterspørselen.
Les også: - Frykten rår i oljemarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.