Til tross for at Europa tilsynelatende har gått fra krise til krise denne våren, kan utviklingen i finansmarkedene tyde på noe helt annet.

Rentefall
Kaoset i forbindelse med valget i Italia, den kontroversielle redningspakken til Kypros og nye budsjettproblemer for Portugal har ført til en mer eller mindre sammenhengende bekymring for fornyet uro i markedene. Men utviklingen i de mest gjeldsbelastede nasjonenes statsrenter viser imidlertid et helt annet bilde.

- Markedsreaksjonen etter hendelsene i eurosonen så langt i år har ikke vært store nok til å snu bølgen av fallende statsrenter for de fleste av de krisebefengte nasjonene, skriver makroøkonom Daniel Bergvall i en oppdatering fra meglerhuset SEB tirsdag.

- Selv om vi har sett en viss renteoppgang i Portugal, Irland, Spania og andre i de siste ukene, er rentene faktisk lavere i dag enn ved inngangen til 2013. I tillegg har differansen til tyske statsrenter gått ned, påpeker makroøkonomen.

Mindre stress
Meglerhuset Societe Generale peker dessuten på at stressindikatoren for det finansielle systemet nå har falt til nivåer som vi knapt har sett siden perioden før subprime-krisen slo til for fullt sommeren 2007.

CISS-indikatoren (Composite indicator of Systemic Stress), som den europeiske sentralbanken ECB utarbeider, vekter markedssvingninger og differanser mellom viktige indikatorer i penge-, obligasjons-, aksje-, og valutamarkedet, samt indikatorer fra finansbransjen.

Ifølge meglerhuset viser utviklingen i indikatoren at den finansielle uroen i enkeltland nå smitter betydelig mindre over i finansmarkedene nå enn i årene mellom 2010 og 2012.

- Dette innebærer at de globale ringvirkningene av lokal uro begrenses, selv om uroen er betydelig dersom man tar i betraktning størrelsen på den italienske statsgjelden, skriver Societe Generale i en oppdatering fra forrige uke.

Dystert bilde
Men selv om utviklingen i finansmarkedene kan tyde på at Euopra kanskje er over det verste, advarer Bergvall i SEB mot å tro at problemene er over for denne gang:

- Krisen er langt fra over, skriver Bergvall i oppdateringen.

Ser man bort fra bedringen i finansmarkedene, er det nemlig en blytung økonomisk realitet eurosamarbeidet nå er stilt overfor:

  • Arbeidsledigheten fortsetter å stige. I februar nådde den samlede ledigheten i eurosonen 12 prosent - det høyeste som noengang er målt siden euroen ble innført
  • 19 millioner var uten jobb i februar. Sysselsettingen fortsetter å falle og SEB venter at ledigheten vil stige til 12,4 prosent fremt til 2014
  • I Spania og Hellas er ledigheten på hele 25 prosent, mens den ligger på 17,5 prosent i Portugal
  • Industriproduksjonen ligger fortsatt 15 prosent under toppen før krisen
  • Aktivitetsindikatorene for Italia, Spania og Frankrike viser avtagende aktivitet i industrien. For Tyskland går utviklingen sidelengs
  • Bankenes utlån til ikke-finansielle foretak fortsetter å falle
  • Den samlede økonomiske aktiviteten i eurosonen, målt ved brutto nasjonalproduktet, falt med 0,6 prosent i 2012. Fjerde kvartal var det svakeste kvartalet.

Politikere i førersetet
Selv om Bergvall ikke utelukker et rentekutt fra ECB, vil pengepolitikken trolig bare i begrenset grad kunne støtte ytterligere opp om den økonomiske utviklingen. Dermed blir det nesten ene og alene opp til politikerne å sørge for at valutasamarbeidet etter hvert kommer seg ut av problemene.

Han tror vi derfor må belage oss på en svært langsom retur mot mer normale vekstrater i Europa. For tre av de fire største økonomiene i Europa blir det enten stillstand eller avtagende aktivitet i år (se tabell).

- Uten nye initiativ fra ECB må de politiske lederne ta førersetet og presse gjennom reformer som kan redusere budsjettunderskuddene, stabilisere statsgjelden, gjenvinne kortsiktig konkurransekraft og bedre det langsiktige vekstpotensialet i sine økonomier, skriver Bergvall.



SEBs prognoser

  • Endring i brutto nasjonalprodukt (BNP), i prosent fra året før


LES OGSÅ:

Vis alle stillinger

<b>Europa har ingen plan B </b>

<b>Tre grunner til at renten skal kuttes i Norge - igjen og igjen</b>

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.