Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) mener det nå er i ferd med å skapes et feil inntrykk av at krisen i Sør-Europa nærmer seg slutten.
Hun viser til at både statsledere og sentrale EU-topper den siste tiden har stått frem og pekt på tegn til bedring i eurosonen.
ARENA-forskeren hevder medienes dekning bidrar til en overdreven optimisme. Seks år ut i krisen er fremdeles situasjonen svært vanskelig for Hellas og resten av de hardest kriserammede landene, understreker hun.
- Det er veldig lett å bare se på enkelte indikatorer isolert. Da vil du kanskje se en liten oppgang det siste kvartalet. Det som imidlertid er viktig er å være bevisst hva disse tallene egentlig beskriver, sier Michailidou til DN.no.
- Med tanke på levestandard er krisen langt i fra over. Befolkningen i Hellas merker ingen forskjell i dag, sier hun.
Nye streiker
Forskeren var denne uken på plass på Litteraturhuset i Oslo, hvor Forskningsrådet arrangerte seminar om tingenes tilstand i eurosonen.
Noen dager før hadde statsminister Antonis Samaras i Hellas gitt uttrykk for at strukturelle reformer og innsp#229er har vist at de virker. Samme uke innledet offentlige ansatte i landet en to dager lang generalstreik i protest mot regjeringens kuttpolitikk.
- De seneste streikene oppsummerer ganske godt stemningen blant befolkningen, sier Michailidou.
Uttalelsen til Samaras kom like etter at EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso gikk på talerstolen og erklærte at «EU er på vei ut av krisen». Professor Bent Sofus Tranøy ved Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen, som også deltok på seminaret i hovedstaden, støtter Michailidous argumentasjon.
- Det vi ser er en ungdomsarbeidsledighet på over 60 prosent, og da er det rett og slett hjerterått å tegne et bilde av at krisen er over, sier Tranøy til DN.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Høy arbeidsledighet
ARENA-forsker Michailidou peker på at målingen i juni viste en arbeidsledighet på 27,9 prosent i Hellas. Hele 65 prosent av de arbeidssøkende under 25 år nå uten arbeid, minner hun om.
Til sammenligning var arbeidsledigheten i landet på 10 prosent i 2010 og fire prosent i 1981.
Michailidou lar tallene tale for seg selv. Videre forteller forskeren at befolkningens misnøye øker ytterligere som følge av kravene til internasjonale långivere. For dem fremstår det hele som en ren fornærmelse mot det som opprinnelig er demokratiets vugge. En opplevlse av å miste sitt selvstyre i en situasjon med mye sosial nød etterlater lite tro på fremtiden.
- Det er i kjølvannet av dette at ekstreme partier får fotfeste, påpeker ARENA-forskeren.
Komme på offensiven
Professor Tranøy mener mye av dagens optimisme har sitt opphav i at de som gått inn for sparepolitikken nå har et veldig behov for å komme på offensiven. Da blir den minste endring påpekt, fremholder han.
- Det er viktig å se på hvordan folk har det, og ikke på hvordan verdipapirprisene har det, sier Tranøy.
- Og når nivået i utgangspunktet er veldig lavt, kan du få en svak positiv trend en periode uten at det skal bety at problemet er løst, tilføyer han.
Øyner et håp
Selv om hverken Tranøy eller Michailidou kan se noen umiddelbar løsning for kriselandene, vil de ikke avskrive alt håp for fremtiden.
- Det er imidlertid vanskelig å se et lys i enden av tunellen for de 60 prosent unge som i dag er uten jobb i Hellas, sier Tranøy.
Michailidou mener det er viktig å understreke at det som nå skjer i Hellas ikke handler om at grekerne ikke ønsker en endring. Mye av problemene er skapt som følge av ineffektivitet og mye korrupsjon.
- Det er lett å tenke at dette kunne vært en gyllen mulighet til å fjerne alt som har vært galt og starte på nytt. Når vi fremdeles ser like mye korrupsjon i det greske samfunnet, er det imidlertid ikke overraskende. Regjeringen er selv en del av den generasjonen som har vært med på dette. Samtidig handler ikke roten til krisen bare om Hellas, sier hun.
- Skal vi se en ny kurs, må folk kunne stole på de insititusjonene som finnes. Når befolkningen reagerer på måten endringene implementeres og samtidig ikke ser reelle forandringer i livene sine blir det veldig vanskelig. Dette kan nok dessverre ta lang tid, sier forskeren.
På DN.no nå:
<b>Sammenligner milliardhandel med kjøp av bil</b>
Dette vil befolkningen ha rentefradrag for
Aftenposten blir ikke lenger gratisavis
Les også:
<b>Samaras: Hellas er tilbake på sporet</b>
Barroso: - EU på vei ut av krisen
Hellas får overraskende hjelp
Hellas vil teste markedet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.