- Da de utenlandske finansmarkedene kollapset, smittet det inn i norsk økonomi i løpet av noen timer, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon.
Norske banker hadde lånt i overkant av 1.000 milliarder i utlandet da krisen satte inn. Brått var markedet helt stengt.
Lånetilgangen stoppet opp
Selv om norske banker ikke hadde investert i noen av de giftige verdipapirene som var årsaken til krisen, ble de likevel rammet av tillitskrisen i finansmarkedene. Det ble umulig å refinansiere lånene i de internasjonale markedene.
- Den viktigste lærdommen fra krisen var nettopp at vi er ganske sårbare fordi vi har lånt mye penger i utlandet, sier Hyttnes.
Årets utgave av Samfunnsøkonomenes valutaseminar ble innledet med diskusjoner rundt Finanskriseutvalgets konklusjoner. Utvalget la frem sin utredning i midten av januar i år.
Les også: - Flaks, flinkhet og forsiktighet
Hyttnes mener kriseutvalget mangler en skikkelig konklusjon i forhold til norske bankers sårbarhet for internasjonale kriser.
- HVis det var en ting jeg håpet på så var det at utvalget hadde gjort en god analyse på denne problemstillingen. Det ville vært det som kunne sikret hvordan vi ville vært bedre rustet neste gang, sier Hyttnes.
Den store smellen
Det gikk riktignok bra med norske banker i årene etter krisen.
- Det ble ingen soliditetskrise. Bankene leverte overskudd i 2008 og 2009. Men så var det dette med likviditeten, sier Hyttnes.
Mens islandske banker gikk overende fordi de ikke klarte å få refinansiert sine lån i markedet, fikk norske banker hjelp av staten.
- Skattebetalerne har ikke tatt regningen, men det er klart at det er en stor fordel å ha en sterk stat med orden i økonomien. Tiltakene myndighetene gjennomførte var relevante og godt timet, sier Hyttnes.
Hyttnes savner likevel forslag til hvordan man kan unngå dette igjen.
- Det var tross alt der vi fikk smellen, sier Hyttnes.
Han mener myndighetene og næringen selv nå har en forpliktelse til å sikre at bankene ikke havner i samme situasjon igjen.
Særnorske utfordringer
Flere spesielle forhold i det norske finansmarkedet gjør utfordringen større i Norge enn i andre land, mener FNO.
Blant annet mister bankene potensielle spareinnskudd fordi mange nordmenn velger å spare i boligen.
- Norske husholdninger er veldig glade i boligen. De sparer heller i den istedet for i finansielle instrumenter, sier Hyttnes.
Han mener mer likhet i beskatningen vil gjøre det mer attraktivt å putte sparepengene i banken eller andre finansielle instrumenter som vil gjøre det enklere for bankene.
- Det hadde blitt mer sparemidler og mindre press på boligmarkedet. Da hadde det antageligvis blitt noe større bankinskudd og kanskje noe mindre utlån. Da ville bankbalansen blitt bedre, sier Hyttnes.
- Gresk likviditet?
Nye krav til hvor mye penger bankene må holde i lett omsettelige midler, såkalte likviditetskrav, vil også kunne skape problemer for norske banker.
- Det er et paradoks, mener Hyttnes. Han peker på at den norske staten med sin sterke finansielle stilling har lite behov for å låne inn penger. Derfor er markedet for norsk statsgjeld i form av statsobligasjoner forsvinnende lite.
- Bankene kan oppfylle likviditetskravene ved å for det første ha kontanter men også veldig likvide førsteklasses aktiva. Og hva er det? Jo, det er statsobligasjoner. Hvis det ikke finnes norske statspapirer, så har man en utfordring, sier FNO-sjefen.
- Hvordan skal norske banker da tilfredsstille likviditetskravet? Ved å kjøpe greske statsobligasjoner? spør Hyttnes retorisk.
Les også:
<b>- Finansbransjen er underbeskattet</b>
<b>- Disse har skylden for finanskrisen</b>
<b>- Ikke mindre penger, bare mer komplisert</b>
Her kan du også se (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.