Hellas' statsminister George Papandreou bekreftet tidligere på dagen søndag at det er enighet mellom Hellas, IMF og EU om en krisepakke. Pakken forutsetter imidlertid at Hellas øker skatteinntektene og kutter kraftig i de offentlige utgiftene. Det kan føre til at de økonomiske nedgangstidene i landet varer i mange år fremover.
Les også: Bekrefter enighet om gresk krisepakke
Over 100 milliarder
Totalt vil pakken bli på over 100 milliarder euro i kriselån, sier en kilde hos greske myndigheter til Bloomberg News.
Pakken vil gå over tre år og forutsetter at Hellas klarer å ta ned budsjettunderskuddet til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2014. Grensen på tre prosent er fastsatt i vekst- og stabilitetspakten i Eurosonen. De siste årene har det imidlertid vært åpnet for å øke underskuddet for å dempe virkningene av finanskrisen.
Hellas hadde et budsjettunderskudd på 13,6 prosent i 2009. En reduksjon på ti prosentpoeng betyr kutt på rundt 24 milliarder euro de neste tre årene.
Eurosonens 15 andre medlemsland vil bidra med to tredjedeler av kriselånene. Så langt har finansministrene i eurosonen blitt enige om å låne ut 30 milliarder euro i løpet av det første året.
Finansministrene skal møtes i Brussel senere i dag og det er ventet at det kommer nye detaljer om pakken i forbindelse med møtet.
IMF bidrar med den resterende tredjedelen av kriselånspakken.
Les også: - Hellas kan trenge 120 mrd. euro
Må få kontroll
Den greske statsgjelden var på 115 prosent av bnp i 2009 og vil ifølge prognoser nå 140 prosent av bnp i 2014. Landet må derfor gjennomføre massive kutt i offentlige utgifter og øke inntektene for å få kontroll over den enorme gjeldsbelastningen.
Hellas' finansminister George Papaconstantinou opplyste tidligere i dag at lønningene i offentlig sektor vil fryses, skattene og momsen vil økes, nye bedriftsskatter vil innføres , pensjonsutbetalinger vil kuttes og pensjonsalderen for enkelte offentlige yrker vil heves.
Tiltakene ligner tiltakene som ble lagt frem tidligere i år, men er langt mer drastiske.
Statsminister Papandreou sa tidligere i dag at greske parlamentarikere skal sette et eksempel ved å si fra seg den 13. og 14. månedslønnen. Ifølge Wall Street Journal er det vanlig at offentlige ansatte i Hellas får lønn i 14 måneder hvert år.
Papandreou opplyste samtidig at det ikke vil bli lønnskutt i privat sektor.
Hemmer veksten
Økte skatter og lavere offentlig forbruk vil imidlertid kunne forlenge den økonomiske nedturen i landet.
Fredag nedgraderte analysebyrået Moody's kredittratingen for ni greske banker og viste til at de økonomiske problemene i landet påvirker banksektorens finansielle tilstand.
Selv om kutt i offentlige utgifter vil bedre budsjettbalansen vil de samtidig dempe den økonomiske veksten på kort og mellomlang sikt, mener Moody's.
- Dette vil øke ledigheten og føre til at bankene blir sittende med flere dårlige lån, skrev Moody's i en oppdatering ifølge Wall Street Journal.
Les også:
Skjebneuke for Hellas
Korrupsjon og bonuser bak gresk finanskrise
Hellas kan bli satt under IMF-kontroll i ti år
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.