- Jeg kunne satt opp et bedre system i løpet av tre måneder, sier hedgefondeksperten Morten H. Kielland til DN.no.
Kielland, som er mannen bak fondsforvaltningsselskapet Key Asset Management med 3,5 milliarder dollar under forvaltning, er svært kritisk til at oljefondet har valgt å kjøpe opp sør-europeisk statsgjeld samtidig som mange andre store investorer selger seg ut. Samtidig stiller han spørsmål om fondets investeringsmandat og måten fondet blir forvaltet på.
Les også hovedsaken i intervjuet med Kielland: - Høyst spekulativt
Anbefaler Yale-modell
- De bør ansette kompetente folk som skal plukke de beste forvalterne i verden. De skal ikke forvalte pengene selv, for det har de ikke kompetanse til. Det har de vist i over ti år nå, sier Kielland.
Han viser til at oljefondet har hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 2,95 prosent i de ti siste årene frem til 30. juni i år. Kielland mener fondet heller burde se litt på hvordan donasjonsfondet ved Yale University i USA blir forvaltet.
Bedre enn oljefondet
Dette fondet tapte i likhet med oljefondet stort i året som fulgte etter finanskrisen. Og i regnskapsåret 2010, som ble avsluttet 30. juni i år, hentet fondet bare delvis inn igjen det tapte.
Men over de ti siste årene kan fondet vise til en årlig avkastning på 8,9 prosent, altså 5,95 prosentpoeng mer enn oljefondet per år. Key Hedge Fund, som er blant fondene Kielland har vært med på å bygge opp i Key Asset Management, kan til sammenligning vise til en årlig avkastning på fem prosent per år i samme periode.
Yale har på mange måter gått motsatt vei av oljefondet. Mens oljefondet har plassert en stadig større andel av formuen i aksjemarkedet, har Yales donasjonsfond satset pengene på helt andre kort. Oljefondet har økt aksjeandelen fra 40 til 60 prosent, mens Yale har redusert andelen aksjer fra 60 til 20 prosent i løpet av de ti siste årene.
- Årsaken til meravkastningen som Yale og andre donasjonsfond oppnår er hovedsaklig på grunn av aktivaallokeringen, mener Kielland.
Alternative investeringer
Yale-fondet har fulgt en investeringsmodell som i stor grad er utviklet av investeringsdirektør David Swensen. Modellen legger vekt på investeringer i alternative eiendeler, som oppkjøpsfond (private equity), hedgefond, eiendom, gass, tømmer og andre realverdier.
Under Swensens ledelse har fondet vært svært forsiktig med investeringer i aksjer og obligasjoner. I dag er rundt ni prosent av fondets verdier investert i utenlandske aksjer syv prosent i amerikanske aksjer og rundt fire prosent investert i obligasjoner og kontanter.
Fondets har sine største plasseringer i oppkjøpsfond (private equity) hvor rundt 33 prosent av verdiene er plassert. Realinvesteringer står for 28 prosent, mens den såkalte absolutt avkastningsporteføljen, som blant annet inneholder hedgefondplasseringer, står for 19 prosent.
Det har likevel ikke manglet på kritiske røster når det gjelder Yales investeringer. I løpet av regnskapsåret 2009 falt fondets verdi med 24,9 prosent. Med unntak av eiendom, tømmer og olje og gass, steg imidlertid fondets realinvesteringer mer enn ventet i regnskapsåret som ble avsluttet 30. juni i år.
Forsvarer modellen
Swensen har så langt ikke kommentert fjorårets utvikling. Men i løpet av finanskrisen forsvarte han og medarbeiderne modellen.
- Selv om nedgangen i fondet i løpet av den nåværende krisen har fått noen observatører til å stille spørsmål om Yales investeringsstrategi, vil en evaluering med en tidshorisont som er passende for en langsiktig investor vise at universitetets veldiversifiserte portefølje fortsetter å skape det beste fundamentet for fremtidig suksess, skrev investeringsavdelingen i årsrapporten i mars 2009.
Yale x 2
Morten H. Kielland mener oljefondet kunne kopiert Yale-modellen.
- De burde lage et Yale University ganger to. Da ville de har rundt 40 ansatte i stedet for to til trehundre. Da kan de investere med de 200 beste forvalterne i verden.
- Jeg kan sette opp et bedre system i løpet av tre måneder, sier Kielland.
Bonusregler
Hedgefondeksperten er også svært kritisk til det han mener er manglende innsyn i oljefondets bonussystem. Han ble helt oppgitt da han leste årsrapporten for 2009.
- Jeg finner ikke hvem som sitter i styret, hvem som sitter i investeringskomiteen. Jeg finner ikke hva slags lønnsbetingelser de har. Og det viser seg at disse gutta har bonuser opp etter ørene. Og de er ikke resultatorientert en gang, sier Kielland.
Ifølge Dagens Næringsliv har ansatte i oljefondet har enkelte år tjent over ti millioner kroner. Og selv i kriseåret 2008, hvor oljefondet tapte 633 milliarder kroner, fikk eksterne forvaltere nesten en halv milliard kroner i bonus.
Riksrevisor Jørgen Kosmo mener de samme bonusreglene må gjelde for ansatte hos oljefondsjef Yngve Slyngstad og folketrygdfondsjef Olaug Svarva som i resten av finansbransjen.
Les mer: Han vil tøyle oljefondet
Les også:
<b>Vil flytte ut oljefondet</b>
<b>- Det kan lett glippe</b>
<b>- Det kan bli fortere tomt enn vi tror</b>
<b>- Har blitt en slags kremlologi</b>
<b>Oljefondet nærmer seg 3.000 mrd</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.