Statsminister Mariano Rajoy og hans konservative regjering risikerer også nye og sterke protester mot nedskjæringene, ble det sagt torsdag. Dagen før demonstrerte tusenvis av mennesker mot kuttene i sentrum av den spanske hovedstaden Madrid.

Nedgangen vil vare ut dette året, gjennom hele neste år og inn i 2014, ble det sagt torsdag. Økonomen Edward Hugh i Barcelona sier til nyhetsbyrået AFP at det er mulig Spania i løpet av denne perioden vil greie å redusere budsjettunderskuddet – men sikkert er det ikke.

Resesjon

– Kuttene som nå er varslet, vil gjøre resesjonen i Spania dypere i år, de vil trolig føre til negativ vekst neste år, og så får vi se hva som skjer fram mot 2014, sier Hugh.

Resesjon betyr nedgang i BNP – den samlede verdien av de varer og tjenester et land produserer – i to eller flere kvartaler på rad.

– De gode nyhetene er selvsagt den direkte rekapitaliseringen av de spanske bankene som jeg mener er en milepæl i arbeidet med å løse gjeldskrisen i Europa, sier Hugh.

– Det er bra for bankene, men for resten av den spanske befolkningen ser det annerledes og langt verre ut, framholder han.

Regjeringen går inn for å heve den spanske momsen fra 18 til 21 prosent. Statsminister Rajoy medgir at dette tiltaket er i strid med valgløftene hans, men sier «omstendighetene har endret seg» siden han kom til makten etter valget i november i fjor.

Skatter

– Spanjolene kan vente seg høyere skatter, de arbeidsløse får mindre i trygd og offentlig ansatte får lavere lønner. Dessuten vil endringer i aksjestrukturen i bankene gå ut over småsparere, mener Edward Hugh.

Sparetiltakene settes inn etter at Spanias nasjonalforsamling i mars i år vedtok et svært stramt statsbudsjett med utgiftskutt og skatteøkninger til en samlet verdi av 27 milliarder euro eller vel 200 milliarder kroner.

– De nye innstrammingene er et skritt i riktig retning, het det i en rapport fra analytikere i selskapet Citi Research torsdag.

Mange økonomer avventer nå et møte mellom sentralregjeringen i Madrid og Spanias 17 mektige regionale regjeringer. Disse regjeringene sliter med sine egne gjeldsproblemer og har problemer med å hente nye penger fra markedene. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.