- Det er fire skritt i riktig retning, Riktignok små skritt, og fire skritt som vi ikke helt kjenner detaljene rundt.
Slik oppsummerer sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets kriseplanen som EU-toppene ble enige om i natt.
Dørum mener enigheten i hovedsak dreier seg om fire sentrale punkter:
* Restrukturering av gresk gjeld på 50 prosent
* Krisefondet EFSF skal fungere som en slags forsikringsordning for statsgjeld utstedt av PIIGS-landene
* Europeiske banker må øke egenkapitaldekningen til 9 prosent innen sommeren neste år
* Den europeiske sentralbanken skal fortsette med støttekjøpene av statsgjeld fra de gjeldstyngede nasjonene
Riktig retning
Selv om alle punktene er skritt i riktig retning, konstaterer Dørum at det er en hel rekke ubesvarte spørsmål rundt detaljene i alle de fire forslagene - og at det vil ta lang tid før vi får svarene.
- Litt er bedre enn ingenting, sier han.
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er helt enig:
- Det er et skritt i riktig retning at man er kommet frem til en avtale. Alternativet ville vært mye verre. Det er positivt, sier Bruce til DN.no.
Positiv reaksjon
Så langt tyder også reaksjonene på at markedet er fornøyd med at EU-lederne tross alt ble enige om en avtale.
- Markedet har vært positivt en god stund allerede og forventet at det skulle komme noe. Det at det ikke reagerer negativt må bety at man er fornøyd, sier Bruce som mener det bygget seg opp en stor fallhøyde i forkant.
Bruce mener de nye avtalene samlet sett likevel bare gir en overordnet beskrivelse av hvordan politikerne ønsker å løse krisen. Han mener det er usikkert om tiltakene faktisk vil virke.
- Det er masse uklare punkter her, sier Bruce.
- Vi kan ikke leve med status quo. Vi kan ikke leve med så høye priser for bankene når de skal hente inn penger. Dette må være starten på en bedring for at Europa skal unngå en krise. For ellers vil finanssystemet fungere veldig dårlig og da blir det nedgangstider. Det lærte vi sist, når bedrifter og forbrukere ikke får lån faller etterspørselen fort.
Skjær i sjøen
Selv om det nå er enighet om en restrukturering av gresk gjeld på 50 prosent, mener både Bruce og Dørum at det fortsatt er stor usikkerhet om hvordan restruktureringen faktisk skal gjennomføres.
- Det er mange skjær i sjøen i form av potensielle konflikter fremover mellom landene, og mellom bankene og landene. Selv om ting skulle gå bedre er det mye potensielt konfliktstoff, sier Bruce.
Dørum peker på at avtalen innebærer at gresk statsgjeld skal være på 120 prosent av bnp innen 2020.
- Med andre ord ligger det ikke en halvering av gjeldsberget nå. Dette er noe helt annet, sier Dørum.
Der er det høyst uklart hva vi har fått. Sjeføkonom Øystein Dørum
Ikke mer penger på bordet
Punktet som det kanskje hefter størst usikkerhet rundt er likevel hvordan krisefondet EFSF skal brukes til å garantere for statsgjeld utstedt av de mest gjeldstyngede nasjonene som Spania og Italia.
- Der er det høyst uklart hva vi har fått. Det jeg tror vi har fått er signaler om at man vil jobbe for en forsikringsordning, sier Dørum.
Det er ikke kommet mer penger på bordet. I stedet skal fondet gires, det vil si at pengene vil bli brukt til å garantere for deler av eventuelle tap på obligasjoner utstedt av de gjeldstyngede PIIGS-landene.
Hvis fondet for eksempel garanterer for 20 prosent av gjelden som de gjeldstyngede nasjonene skal utstede i årene som kommer, vil det bety at den gjenværende kapitalen i fondet kan gires fem ganger. Foreløpig er det uklart hvor mye kapital det nøyaktig er igjen i fondet etter utbetalingene til Irland, Hellas og Porutgal. Anslagene er på rundt 250 milliarder euro. Det betyr at fondet kan brukes til å garantere mer enn 1.000 milliarder euro i ny statsgjeld.
- Med litt godvilje, og sammen med de øvrige pakkene, bør dette kunne dekke refinansieringsbehovet i de fem mest utsatte landene i cirka to år til, sier Dørum.
Men en viktig forutsetning er at markedet har tillit til at tiltaket faktisk fungerer.
- Det store spørsmålet er om ordningen få ned lånekostnadene for Italia og Spania og skaper sikkerhet i markedet for at det ikke er land som vil misligholde gjelden, sier Bruce.
Dørum peker på at pengene som så langt er spyttet inn i fondet rekker i rundt to år. Senere må private investorer komme på banen igjen.
- Subsidiært må det skytes inn enda mer egenkapital for å kunne forsikre mer, sier Dørum.
Det er masse uklare punkter her. Sjefanalytiker Erik Bruce
Må hente penger
Onsdag ble EU-lederne også enige om at europeiske banker må øke egenkapitaldekningen til ni prosent innen sommeren neste år. Samlet betyr det at bankene trenger 106 milliarder euro i ny kapital.
Dørum mener dette ikke nødvendigvis er en god nyhet i et marked der investorene fortsatt er usikre på hvor store tap bankene kan få på grunn av gjeldskrisen.
- Det er usikkert om dette er nok for at de som skal låne penger til bankene kommer tilbake. Det handler også om at de har blitt fortalt løgner. Stresstestene har vært så grovt villedende i forhold til reelt kapitalbehov, sier Dørum og viser til at sommerens stresstester viste at bankene trengte fire milliarder euro i ny kapital i en situasjon med nedgang i den økonomiske aktiviteten i eurosonen. Nå viser stresstestene at de trenger 106 milliarder euro. Og dette er fortsatt bare mellom en tredjedel og halvparten av det uavhengige analytikere mener er det reelle kapitalbehovet.
Innen nyttår må bankene forklare hvordan de skal skaffe pengene. Og frist til sommeren neste år med å faktisk skaffe dem.
I et finansmarked der bankene allerede har problemer med å skaffe seg løpende finansiering kan det være i overkant lang tid, mener Dørum.
- Det er lenge å vente på en avkl#229 av situasjonen i bankene. Det er ikke gunstig for tilgangen på kreditt, for prisingen av kreditt og for utsiktene i realøkonomien, sier Dørum.
Les også:
Bankene tar giganttap på Hellas
Rompuy berømmer europeisk gruppepress
EU-lederne enige om rekapitaliseringsplan (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.