Mange irer frykter nå at en krisepakke fra EU og IMF vil kunne frata landet deler av uavhengigheten.
- Vi ser på hva som er den beste løsningen for Irland og for euroområdet. Regjeringen vil ta en beslutning etter at samtalene som nå pågår er fullført, sa den irske statsministeren Brian Cowen da Dagens Næringsliv møtte ham igår ettermiddag.
Uttalelsen er det nærmeste Cowen har kommet en bekreftelse på at Irland motvillig vil akseptere statlig støtte fra EU.
Landet har i halvannen uke sagt at det har full kontroll på sin egen økonomi. Men finansmarkedene har sendt renten på de irske statsobligasjonene til værs - et klart signal om at markedet frykter at landet ikke kan betjene sin egen gjeld.
Og mens Cowen vegret seg for å si de endelige ordene, gikk den irske sentralbanksjefgen igår hele veien:
- Det vil være et stort lån, fordi formålet er å vise at Irland har tilgjengelig kapital til å motstå ethvert problem som måtte oppstå, sa Patrick Honohan.
Les mer: - Irland tar imot hjelp
Igår jobbet EU og representanter for den irske regjeringen med å utforme betingelsene for den finansielle støtten. Etter det DN forstår vil pengene bli stilt til irenes disposisjon med en rente på rundt fem prosent. Videre skal irene selv ha muligheten til å velge om de vil bruke pengene eller ikke. Tanken er at en avtale om en krisepakke i seg selv vil være nok til å berolige finansmarkedet om irenes finansielle posisjon.
Arbeidet med å sy sammen pakken skal nå pågå gjennom hele helgen, og betingelsene vil trolig være klare tidlig i neste uke.
Flere kilder bekreftet igår overfor DN at den irske selskapsskatten står på spill i disse samtalene. Irland har en selskapsskatt på 12,5 prosent. Det er klart lavest i eurosonen, der de fleste landene opererer med en skattesats på rundt 30 prosent. Denne selskapsskatten har vært en nøkkel til å trekke utenlandske investeringer til landet - men er også svært upopulær i andre EU-land.
Press fra Frankrike og Tyskland
Frankrike og Tyskland skal ifølge Financial Times være blant landene som krever at Irland hever selskapsskatten. Ifølge kilder avisen har snakket med er skatten et sentralt tema i forhandlingene.
- De trenger mye penger og vi legger merke til at de har en selskapsskatt som er veldig lav. Tilbudet må følge etterspørselen, sier en fransk kilde som deltar i forhandlingene til avisen.
- Uten økt skatteingang får man ikke tøylet underskuddet, sier en tysk kilde til avisen. Vedkommende opplyser at det foreløpig ikke er bestemt hvor mye selskapsskatten eventuelt må økes.
- Det er avhengig av finansieringsbehovet, som fortsatt er uklart, sier den tyske kilden til avisen.
Irlands handelsminister Batt o'Keefe sa torsdag at det slett ikke blir aktuelt å forhandle om en økning i landets selskapsskatt.
- Det kommer til å bli det endelige slaget, men jeg forventer at Irland ikke kommer til å legge ned våpnene. De må i så fall bli dratt etter håret, sier sjeføkonom Alan McQuaid i Bloxham Stockborkers til Bloomberg News .
Akutt situasjon for bankene
Makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets mener det imidlertid er sannsynlig at Irland ender opp med et støttelån fra IMF og EU - enten direkte til banksektoren eller til den irske staten.
- Ettersom Irland er fundet fram til sommeren neste år, er vi klar over at situasjonen for Irland ikke er like akutt som for Hellas, da det fikk lån for omtrent et halvt år siden. Derfor ”biter” ikke de høye statsrentene helt ennå. Men én ting er høye statsrenter, en annen er den enorme kapitalflukten irske banker har opplevd siden april, skriver Syed i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets fredag.
Han peker på at mange irske bedrifter trekker ut kapital i frykt for å tape innskuddene dersom banker går konkurs.
Store summer
Dette har ført til at irske banker er blitt tvunget til å bruke kortsiktige lån fra Den europeiske sentralbanken ECB for å demme opp for kapitalflukten. Irske banker hadde ved utgangen av oktober lånt 130 milliarder euro fra ECB go rundt 35 milliarder euro fra den irske sentralbanken.
- Poenget er at bedriftenes kapitalflukt fra bankene og bankenes finansiering av lange utlån med korte ECB-innlån gjør den irske banksituasjonen så absolutt akutt, skriver Syed.
Eksperter mener det irske lånebehovet kan bli på mellom 45 og 90 milliarder euro, avhengig av om det bare er bankene som får hjelp eller om staten også skal med i regnestykket.
Irske myndigheter har selv uttalt at bankene trenger maksimalt 50 milliarder euro.
- Uansett utfall så er dette store summer, mener Syed.
Les også: Håp for Irland, håp for euroen