Mens landets postmenn og taxisjåfører frakter diagnoser og røntgenbilder fra sykehus A til sykehus B, sitter røntgenekspert Roald Bergstrøm og venter på at noen skal iverksette planene for et nasjonalt system. Systemer finnes nemlig.
Les også: Nektes internett - må ta taxi
Bergstrøm er seniorrådgiver ved Kompetansesenter for IKT i helse og sosialsektoren (KITH) og har jobbet med innføring av digitalt røntgen i en årrekke. Han er frustrert over at ingen stiller krav om at det kommer et overordnet system på nasjonalt nivå.
- Det er ingen som vil ta tak i det nasjonale ansvaret. Helsedirektoratet sier at dette ikke er deres bord, de regionale helseforetakene er mest opptatt av at systemene skal fungere innen deres eget foretak, sier han.
Les også: - Kaster bort 300 helsemillioner
- Røntgen er det mest grunnleggende
Så langt har ikke KITH merket noen interesse for digitalisering eller fått noen henvendelser fra øverste politiske hold. Dette til tross for at Bjarne Håkon Hanssen er klokkeklar på at samhandling er hans prioritet nummer én som helseminister.
- Røntgen er det aller viktigste for å få stilt en diagnose og dermed helt grunnleggende i medisinsk samhandling, sier Bergstrøm.
Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen gikk sterkt ut da han tok over ministerposten i sommer og annonsert sin kommende samhandlingsreform.
- Hvem skal sørge for at helseregionene innfører systemer for at det kan utveksles røntgenbilder og pasientinformasjon mellom sykehusene?
- Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) jobber for å øke den elektroniske tilgjengeligheten mellom helseforetakene gjennom blant annet elektronisk pasientjournal, sier Hanssens statssekretær Kari Henriksen.
Lovendring først om et år
Hun legger til at lovverket ligger som en utfordring før dette kan realiseres. Det innebærer at det iallfall tar nok et år før noe skjer.
Les også:
Gammeldags lovverk gir helseproblemer
- Helseministerens reformarbeid vil derfor også se på hva slags juridiske og økonomiske hindre som ligger for å kunne effektivisere samhandling. Bjarne Håkon Hanssen vil konkludere til våren, men det er Stortinget som tilslutt må godkjenne lovendringer, sier hun.
- Hvem skal ha ansvaret for at innføringen av digitale systemer faktisk skjer?
- De politiske signalene er klare. Helseforetakene har et krav på seg til å sørge for at de digitale systemene er fremtidsrettede og kan ”snakke sammen”, sier Henriksen.
- Vi har også Norsk Helsenett som overordnet elektronisk motorvei liggende klar for økt trafikk mellom alle nivåene av helsetjenesten, også de kommunale tjenestene. Gledelig nok bruker for eksempel allerede 90 prosent av alle fastleger dette systemet for kommunikasjon med sykehusene, sier hun.
Ok med taxi
- Er det holdbart at man i 2008 sender livsviktige røntgenbilder og pasientinformasjon i taxi mellom helseinstitusjoner?
- Det er nok en myte at det skjer i stor grad. Det skjer unntaksvis, sier statssekretæren.
Hun sier det er i orden at pasientinformasjon kan fraktes i drosje så lenge det dreier seg om korte avstander.
- Er det ikke uheldig med tanke på potensiell rushtrafikk og uhell i trafikken?
- Helsepersonell skal garantere for at det kommer frem så fort som mulig. De må gjøre vurderingene, ingen kan garantere for at det kommer frem elektronisk heller.
- Og da er det holdbart å bruke taxi?
- Drosje kan i noen tilfeller være hensiktsmessig inntil vi har et godt utbygd elektronisk system over alt. Det er uansett kravet om forsvarlig behandling av personinformasjon som er det overordnede. Helse- og omsorgsdepartementet jobber for å øke bruken av digitale tjenester i helsevesenet.
- Tror HOD at dagens ordning setter liv og helse i fare?
- Vi vet at det i enkelttilfeller skjer svikt i tjenesten ved overlevering av informasjon. Det er en av grunnene til at vi ønsker mer elektronisk samhandling. Nå har helseministeren igangsatt arbeidet med en ny stor helsereform, samhandlingsreformen. Målet er å øke samhandlingen mellom sykehus og kommuner og mellom de forskjellige etater og sykehus. I vår lanserte vi også en ny elektronisk samhandlingsplan, der et av tiltakene skal være et nasjonalt meldingsløft for å få fart på den elektroniske meldingsutvekslingen.
- Betyr disse tiltakene at dagens ordning setter liv og helse i fare?
- Dagens ordning setter ikke liv og helse i fare, men vi vet at dårlig kvalitet på informasjonsutvekslingen kan føre til ulempe for pasientene.
- Kan spare hundretalls millioner
Ifølge Roald Bergstrøm ved KITH er lønnsomheten ved et nasjonalt digitalt røntgensystem åpenbar. En KITH-rapport viser at manglende samhandling mellom privat og offentlig helsetjeneste årlig koster mellom 200 og 300 millioner kroner. Tallene er utarbeidet av de private røntgeninstitusjonenes fellesorganisasjon (RIFO).
- Et nasjonalt system gir god samfunnsøkonomien og er bedre for pasientene. Sykehusene vil spare penger på det. Det ville vært lønnsomt for alle og etter noen få måneder ville gevinsten vært større enn utgiftene, sier Bergstrøm.
Vil ikke bruke begrepet "innsp#229"
- Anslagene for hva man kan spare er 200 til 300 millioner kroner i året. Tror HOD dette er reelle tall?
- Det er helt klart gevinster å hente i omlegging til elektronisk bruk, men å snakke om sp#229 blir feil begrep. Vi snakker om gevinster i forhold til bedre kvalitet og effektivitet i tjenestene. Samtidig vokser behovene for helsetjenester hele tiden så det er vanskelig å sette opp et plussregnestykke der vi kan hente ut penger. Men teknologien vil gjøre oss mer effektive. Pengene skal brukes på en riktigere måte, sier statssekretær Kari Henriksen.
- Penger alene er ingen garanti
Roald Bergstrøm har liten tro på at det kommer en digital nasjonal samhandling om det ikke følges opp med konkrete bevilgninger.
- Noen må i større grad ha et større ansvar for dette. Ifjor la helsedepartementet inn nasjonal samhandling som en bestilling til helseforetakene i foretaksdokumentene, men det fulgte ingen penger med, sier han.
- Vil sykehusene få mer penger for å få digitale samhandlingssystemer på plass?
- Helse- og omsorgsministeren har sagt at større bevilgninger alene ikke vil være en god investering for å få mer effektivitet og bedre kvalitet i helsetjenesten. Vi vil fortsatt få en økning i utgiftene til helsetjenesten fremover, og helse- og omsorgsministeren vil bruke sitt styringssystem for å skjerpe arbeidet også med elektronisk infrastruktur, sier Kari Henriksen i HOD.
Klarer ikke ta ut gevinstene
Norge ligger langt fremme i bruk av digital røntgen og er et av de fremste landene i Europa på området.
- Men vi har ikke klart å ta ut gevinstene av det. Det er blitt investert mye penger, men det er få som stiller spørsmål om hvordan teknologien skal brukes. Resultatet er at mange jobber nesten på samme måte i dag som før de nye systemene ble innført , sier Bergstrøm.
Han er ikke tvil om at problemet kan løses – om myndighetene øremerker penger.
- Mine forhåpninger er at direktoratet eller departementet tar tak i dette og at det blir et direkte krav til helseforetakene om at dette løses. Men da må det samtidig følge penger med dette.
Les alle sakene om svakhetene i digitale helse-Norge:
Gammeldags lovverk gir helseproblemer
- Kaster bort 300 helsemillioner
Diskutér saken nedenfor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.