I ettermiddag avgjør styret i Norges Bank om renten skal heves ytterligere eller om den blir værende på dagens 1,75 prosent. Finansminister Sigbjørn Johnsen mener et lavt rentenivå vil være avgjørende for norsk økonomi fremover.
Tidlig ute
Norges Bank var en av de første sentralbankene i verden som hevet renten i etterkant av finanskrisen. De store sentralbankene i Europa og USA har fortsatt til gode å gjøre noe som helst med sine styringsrenter. Og i markedet venter man at det fortsatt vil gå mange måneder før noen av de store sentralbankene begynner å signalisere at renten skal heves.
Dersom den norske renten avviker for mye i forhold til internasjonale renter kan det føre til en sterkere krone og dermed svekket konkurranseevne for den eksportrettede delen av norsk økonomi.
- Noe av det som er krevende er å vite hvordan markedene utvikler seg i de landene som vi handler mest med. Om de klarer å finne den riktige balansen mellom å gi litt gass og stramme inn. For de må stramme inn, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til DN.no.
Mange land har pøst på med offentlige lånefinansierte penger for å demme opp for virkningene av finanskrisen. Dermed må de stramme i budsjettpolitikken for å være i stand til å betale tilbake.
- Det man ser, som er litt spesielt, er at rentene har vært lave både før og etter finanskrisen. Det vil de også være fremover, siden det er først og fremst er på den måten landene kan stimulere økonomien. De må ordne opp i statsfinansene, sier Johnsen.
Må gjøre hjemmeleksen
Det betyr at også Norge må stramme inn i budsjettpolitikken.
- Det vi kan gjøre for å forberede oss er å holde de norske rentene lave slik at vi ikke får en særnorsk renteøkning. Vi må gjøre hjemmeleksene vår, men det er krevende, sier Johnsen.
Om regjeringen faktisk klarer å gjøre leksen får vi ikke svaret på før tidligst i mai. Da legger regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2010. Ifølge Dagens Næringsliv ligger regjeringen an til å bruke 15 milliarder oljekroner mindre enn planlagt i 2010, et nivå på omtrent 30 milliarder over det handlingsregelen tilsier. Det betyr at behovet for kutt i neste års budsjett kan bli betydelig lavere enn finansministeren tidligere har sett for seg.
- Føler du deg trygg på at dere klarer å kutte så mye at dere unngår en særnorsk høy rente?
- Vi skal prøve å gjøre vår del av jobben, så vil tiden vise hva det konkret blir. Jeg kan ikke kommentere budjsettprosessen. Men det er brei enighet om at det er en nødvendighet å dempe oljepengebruken og komme tilbake igjen til fireprosentbanen. Men det er klart det er krevende. Det er alltid krevende å holde igjen på utgifter. Det vet jeg mye om, sier Johnsen.
Beskjedent
Finansministeren minner likevel om at mange andre land må gjennom langt tøffere tider enn Norge.
- Det Hellas driver på med nå er dramatisk. Å ta ned oljepengebruken noe er forholdsvis beskjedent i forhold til det mange andre land må gjennom, mener finansministeren.
Les også: - Trenger ikke ekstremt lav rente
Få rentebeslutningen først på DN.no klokken 14:00!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.