- Oljepengene har i for stor grad gått til ulike trygde- og pensjonsytelser, mens investeringer er blitt skadelidende og skattenivået har forblitt høyt.
Det er konklusjonen til sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken, etter en grundig gjennomgang av oljepengebruken Handelsbanken har gjort i sin faste konjunkturrapport.
- Tross oljefondet vil omfanget av statens ytelser neppe kunne opprettholdes når olje- og gassvirksomheten går mot slutten om 15 til 20 år. Norsk økonomi som helhet må regne med store og kanskje smertelige omstillinger, skriver Mork.
Dette er ikke første gang Mork er kritisk til hvordan vi bruker oljepengene. I 2008 stilte han spørsmålstegn ved hvor det ble av pengene våre, og i 2009 skrev Mork om en kultur av velferdsavhengighet i konjunkturrapporten.
Les også: Hvor blir det av pengene? og - En kultur av velferdsavhengighet
Mork peker i dagens rapport på at Oljefondet ikke bare ble opprettet av hensyn til fremtidige generasjoner; minst like viktig var frykten for såkalt hollandsk syke, at løpende statlig pengebruk skulle drive opp lønnsnivået og slik fortrenge den tradisjonelle eksportindustrien.
- Da handlingsregelen ble innført, var forventningene store om alt de nye pengene kunne brukes til. Imidlertid ble begeistringen fort avløst av frustrasjon over alt det ikke ble plass til under handlingsregelen. Sentralbanksjefen påpekte nylig at Regjeringen opprinnelig hadde indikert at skattenivået skulle senkes, og at de nye pengene skulle brukes til ”¿tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling”, skriver sjeføkonomen.
Pengene går til konsum
Men slik har det ikke gått. Skatter og avgifter er om noe blitt hevet, universitetene har måttet ta hvileskjær, og misnøyen med infrastrukturen har neppe noen gang vært større, mener Mork. Han mener det er vanskelig å gi et entydig svar på hva pengene har gått til.
Noe har gått til barnehageutbygging, lønnsveksten i offentlig sektor har tiltatt, samtidig som behovene for helse- og eldreomsorg stadig stiger.
- Endelig ser vi ikke minst en stadig økning i overføringer til husholdninger i form av pensjon og en lang rekke trygde- og stønadsordninger. Riktig nok har ikke stigningen vært sterkere enn for statens utgifter generelt. Men forventningen var jo at den utvidelsen i de totale budsjettrammene som handlingsregelen tillot, skulle gå til andre formål enn å betale mennesker for ikke å arbeide, skriver Mork.
Mork mener at vi i stedet for fremtidsrettede, vekstfremmende tiltak, inkludert skatte- og avgiftsøkninger, har bygget opp under vår allerede betydelige avhengighet av offentlige overføringer.
- I stedet for å finansiere produktive investeringer har oljepengene gått til løpende konsum og redusert arbeidsinnsats, skriver Mork.
- For enkel analyse
Sjeføkonomen frykter i tillegg at Statistisk Sentralbyrås analyse om at Norge kommer til å greie seg bra også uten oljen i fremtiden, er en for enkel konklusjon. SSB mener blant annet at vi allerede i dag i liten grad lever av oljen.
Les om SSBs syn her: - Det blir ikke så ille
- Vi redde for at dagens lønns- og inntjeningsnivå i flere norske næringer ikke bare skyldes produktivitet, men også et naturlig, geografisk konkurransefortrinn i forhold til virksomhet på norsk sokkel, skriver Mork i konjunkturrapporten.
Han tror at leverandørselskapenes lønnsomhet og de ansattes lønnsinntekt gir et overdrevent bilde av produktiviteten. Mork mener at dette kan illustreres ved å se på brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge mot BNP for Sverige. Disse to burde være omtrent like per capital dersom man legger SSBs resonnement til grunn.
- Frem til århundreskiftet lå norsk verdiskaping under den svenske med opp til 20 prosent. Fra og med århundreskiftet har vi imidlertid opplevd en nærmest eksplosjonsartet utvikling på norsk side, slik at norsk fastlands-BNP per capita i fjor var nesten 50 prosent høyere enn svensk BNP per capita, skriver Mork.
Hva skjer når industrien flytter?
Han mener at dette i stor grad skyldes de ekstraordinære inntektene vi i Norge har fra olje- og gassvirksomheten, og at SSB-analysen dermed er for positiv.
- Selv om norsk leverandørindustri nyter et konkurransefortrinn på norsk sokkel, har den allerede begynt å bevege seg ut i verden. Der stiger etterspørselen etter dypvannskompetanse i takt med at leting og produksjon flytter seg til større dyp. Erf#229ene fra norsk sokkel gir norske selskaper et fortrinn her. Spørsmålet er hvor lenge det vil vare når hele olje- og gassindustrien en gang flytter seg bort fra norsk sokkel, konkluderer Mork.
Les også:
- Helt perverse insentiver
- Den norske syken er verst
Norge som skrekkeksempel
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.