- Man trenger ikke være sosialøkonom for å skjønne det, sier NHO-president Kristin Skogen Lund til DN.no.
Hun tenker på den norske økonomien, der eldrebølgen er i ferd med å flomme inn over oss, der stadig flere står utenfor arbeidslivet, og der offentlig sektor vokser mens privat skrumper.
- Man får bare ikke finansiert det der, sier hun til DN.no.
Skjørt uten tillit
I vinter raste debatten om sykefraværet. Med verdens største andel av syke og uføre betaler den norske stat hvert år ut gigantiske summer i trygder og pensjoner.
Skogen Lund mener NHO og næringslivet må bidra til å finne en løsning på utfordringen, og at man ikke må være redd for å ta diskusjonen.
- Den norske velferdsmodellen er tuftet på at alle bidrar og på en stor grad av tillit. Uten dette er modellen skjør, fordi man er avhengig av den kollektive dugnadsånden som ligger til grunn for det, sier Skogen Lund.
Karine Nyborg, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, hadde mandag 12. juli en kronikk på trykk i Dagens Næringsliv. «Gratispassasjeren må tøyles», skriver hun.
Hun peker på at viljen til å bidra påvirkes av andres adferd, og at den svekkes dersom man observerer at andre ikke bidrar.
- Gratispassasjeren ser rett og slett ut til å undergrave de andres gode moral, skriver Nyborg.
Hun mener at gratispassasjeren derfor må tøyles, og at for eksempel begrenset sykelønnsdekning kan være prisen vi må betale for å holde gratispassasjerene i sjakk. Slik kan vi unngå at de på lang sikt undergraver hele systemets bærekraft, skriver Nyborg.
Skogen Lund mener kronikken er interessant, og at et viktig element i en fungerende modell er incentiver for den enkelte.
- Den beste måten å sikre modellen på er at det alltid må lønne seg å bidra, at det alltid må lønne seg å arbeide hvis man kan. Dette må kombineres med et sikkerhetsnett for de som ikke kan. Det er ikke så lett å finne balansen, men hvis vi skal klare det må vi i alle fall klare å snakke åpent om utfordringene, sier Skogen Lund.
Mer ansvar på arbeidsgiverne?
Regjeringen vil beholde den norske modellen der arbeidstakeren selv kan være syk uten økonomisk belastning, men vil gjerne diskutere løsninger der mer av den enorme regningen tas av arbeidsgiverne.
Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at «det må være et økonomisk motiv for arbeidsgiveren for å tilrettelegge bedre».
- Jeg mener at man må forstå hva man gjør når man bedyrer at man kan løse dette problemet ved å gi bedriftene et større ansvar for langtidssyke, sier Skogen Lund.
Hun bruker et eksempel for å forklare hva hun mener:
«Se for deg en frisørsalong med tre ansatte, og at en av dem for eksempel får kreft. Forestill deg så hva kan gjøre med økonomien til frisørsalongen. Er det riktig at frisørsalongen skal bære byrden for at en av de ansatte blir syk?», spør Skogen Lund, og peker på at i en større bedrift er det lettere, fordi kostnadene går opp i de store talls spill, der alt jevnes ut på sikt.
- Små bedrifter er sårbare, og kostnadene ved sykefravær kan ødelegge den, sier Skogen Lund, og viser til at denne frisørsalongen allerede rammes hardt ved at en tredel av de produserende blir borte fra driften.
- Jeg sier ikke at ikke bedriftene skal ta ansvar for sykefravær, de har en viktig rolle. Det jeg sier er at det kanskje er litt for lett politisk å legge ansvar på bedriftene, og så tenker man ikke på hva dette kan føre til, sier NHO-presidenten.
Les også:
- Næringslivet er ikke rike menn i dress
Stoltenberg dropper svensk sykelønn
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.